Frie Fuglers Forlag, Postboks 69 Bøler, 0620 Oslo. E-post: post@frie-fugler.no

 
HJEM
OM BOKA
 smakebiter
 bestille
 oppdatering
 ta kontakt
 fakta
 
OM ØSTMARKA
 badeplasser
 bålsteder
 høyeste topper
 kart
 lysløyper
 naturstier
 serveringssteder
 speiderhytter
 
 linker og adresser

Foto: Frank Thomassen

 

 

Smakebiter fra «Østmarka fra A til Å»

Vi har lagt ut «A»- og «B»-kapitlene i sin helhet (med unntak av noen av bildene) .

A - B - C - D - E - F - G - H - I - J - K - L - M - N - O - P - Q - R - S - T - U - V - W - X - Y - Z - Æ - Ø - Å

A

Abortjern. (Åbortjern) C6 Ski. 226 moh. Vann nord for veien opp fra Krokhol.

Aborvannet. F5 Rælingen. Øst for Nordbysjøen. Bysetra lå øst for vannet.

Afrikaputten. C6 Oslo. Se >Griseputten.

Aldrimer. (Allermer) G9 Enebakk. Husmannsplass, etablert omkring 1730, sør for Eikeberg og sør for Holtop nær Kirkebygda i Enebakk. Plassen ble revet midt på 1960-tallet. Dette var en plass under Østenbøl. I 1913 ble stedet solgt som selvstendig bruk, men i 1964 ble det solgt tilbake til Østenbøl igjen. Navnet skal ha sin opprinnelse i at gården Østenbøl skilte ut den ene husmannsplassen etter den andre, men da de hadde skilt ut Holtop, mente de at det fikk holde – da skulle de holde opp. Men det ble enda en husmannsplass – og den ble hetende Aldrimer. Se også >Holtop

Administrativs fredet. Se >Fredete områder

Andersen. D2 Lørenskog. 270 moh. Ås nordøst for Losby. Navnet kan ha sitt opphav ikke i etternavnet Andersen, men fornavnet Anders. Åsen kan ha hatt navnet Andersåsen, som i kortform bare har blitt Andersen, i likhet med Dunderen, Huken og Skolemesteren (kortformer av Dunderåsen, Hukåsen og Skolemesteråsen).
Vest i åsen ligger den privateide hytta «Mikkelsbu».


Antons vei og Februene

Antons vei. B6 Oslo. Sykkelvei/rullestolvei rundt Setertjerns nordside. Se >Setertjern.

Andersrud.D8 Enebakk. Tidligere husmannsplass under Vik ved østbredden sør i Bindingsvann. Etablert på slutten av 1700-tallet, nåværende hus bygd ca 1860. Enebakk kommune kjøpte Vikskogen og Andersrud, og i 1911 flyttet Hans Julius Røsjø (1865 - 1930), som var født i Rausjø, hit og leide av kommunen. I likhet med broren Konrad, som styrte Rausjøskogen, var også Hans Julius skogutdannet. Sønnen til Hans, Brede Johan (1904 - 1957), kjøpte plassen i 1927. Også han hadde utdannelse og jobb innen skogbruket og var herredsskogmester for Enebakk og Ski. Småbruket var i samme slekts eie fram til omkring 1980. Det er fortsatt fastboende på stedet.

Andersrudåsen. D8 Enebakk. 315 moh. Øst for Bindingsvann. Navn fra plassen Andersrud ved Bindingsvann. Hele åsområdet med Svartåsen som høyeste punkt (trigonometrisk punkt og militære installasjoner), blir ofte betegnet som Andersrudåsen. Vestre del av åsen er administrativt fredet for sin bevaringsverdige skog.

Arndalsvika. D4 Lørenskog. Sørvest i Mønevann.

Arnlihøgda. E2 Lørenskog. 326 moh. Vest for Østbyputten.

Askedalen. G6 Enebakk. Nordsørdal vest for Skrubbtjern, sørvest for Flateby.

Askeslora. D4 Lørenskog. Myr nordvest for Røyrivann. Tidligere gikk det en tømmerrenne fra Drettvann, over Mellomslora og Askeslora til Røyrivann. Det ble fløtet tømmer her fram til 1912. Slora betyr flat og lang, gresskledd myr, mens første del av navnet kan ha sitt opphav i en skogbrann på Ersbrenna nordvest for myra.

Askevann

Askevann. (Askvann, Askevannet) B6 Oslo. 145 moh. Nord for P-plass ved Sandbakken. Natursti går rundt vannet med start fra P-plassen. Godkjent bålsted nordøst for vannet. Navnet opptrer allerede på kart fra 1800.

Askevann. (Askevannet) D6 Enebakk. Sørvest for Steinsjøen. Navnet kan komme av en skogbrann i området eller ha sammenheng med kullmilebrenning som ble foretatt i området fram til mellomkrigstiden.

Askevannshøgda. (Åskevannsåsen) D6 Enebakk. 285 moh. Åsrygg mellom Kløftetjern og Askevannet.

Auretjern, Øvre og Nedre . F7 Enebakk. 203 og 198 moh. Øst for Børtervann. Drikkevannsrestriksjoner. Ved nordsiden av Øvre Auretjern ligger Auretjernstua. Navnet Auretjern (eller Aurtjern) kan komme av fisken Aure, Ørret. Aur kan også bety kald eller brunfarget blanding av sand og grus.

Auretjernstua.F7 Enebakk. Hytte ved nordsiden av Øvre Auretjern, øst for Børtervann, tilhørende Børter gård. Hytta ble flyttet hit i 1926 for å brukes som jakthytte. Den var tidligere husmannsplass ved Bjønnebakken under Børter gård.

Aurtjern. (Ørekytputten) A4 Oslo. Lite tjern i Katismyra sørvest for Ødegården.

Aurtjernet. (Aurtjern) E4 Rælingen. 225 moh. Vest for nordenden av Nordbysjøen. Gamle Griniseter lå nordvest for vannet. I boka «Østmarka naturreservat» beskriver Sverre M. Fjelstad dette området slik: «I dag er skogen omkring Aurtjernet en liten, men viktig del av Østmarka naturreservat. Viktig fordi den har stor variasjon og mangfold av så vel skogtyper som dyrearter. Innenfor bare et par hundre dekar finner du alt fra gammel og tett granskog til luftig og lysåpen furuskog.»
Det er minimalt med menneskelige spor rundt vannet, men beveren har til gjengjeld markert seg betydelig. På slutten av 1970-tallet, like etter den ble satt ut i Østmarka, demmet den opp myra og bekken nord for vannet, og trærne i utkanten av myra døde på rot. Løvskogen på begge sider av vannet fikk også betydelig medfart av de ivrige gnagerne.
Vannet var tidligere demmet opp for å kontrollere/øke vanntilførselen til Grinderen og Grinderbekken hvor det ble fløtet tømmer.
Milorggruppe 13131 hadde sin samlingsplass ved sørøstre ende av vannet mot slutten av krigen. Også en såkalt «partisangruppe» holdt til ved vannet og hadde bygd tre hytter nordvest for vannet, på åsen der gamle Griniseter lå. Dette var motstandsfolk som sympatiserte med kommunistene og i hovedsak kom fra Strømmen/Lørenskog-området. Her skjulte de blant annet fire russiske krigsfanger som hadde rømt fra Lutvann leir. Partisangruppa gikk mot slutten av krigen inn i Milorggruppa som holdt til på den andre siden av vannet. Utover 1960-tallet var hyttene ikke lenger i bruk og råtnet ned.

                  > TIL TOPPEN AV SIDEN

B

Badevann. Det er tillatt å bade i alle vann i Østmarka som ikke har drikkevannsrestriksjoner. Anbefalte badeplasser er avmerket på kartene. Ved badeplassene Oslo kommune har ansvaret for, blir vannkvaliteten målt hver 14. dag i sesongen – og den viser at badevannene holder samme kvalitet som godt drikkevann. Se liste >HER.

Badstudalen. E3 Rælingen. Dal nordøstover fra Geitsjøen mot Setertjerna. En vei i dalen ble anlagt ulovlig på slutten av 1970-tallet, noe som førte til at Losby Bruk ble politianmeldt av Landbruksdepartementet. Også utbedring og forlengelse av den første veien var omdiskutert blant skogeierne, Landbruksdepartementet og friluftsorganisasjonene. Navnet kan tyde på at en badstu har vært satt opp i dalen og mulig finnebosetning i området. En annen navnetolking er at det er ironisk ment, dalen blir nemlig av kjentfolk regnet som et kuldehøl. Nok en mulighet er at navnet kommer av Båtstødalen – det kan ha ligget et båtstø, et naust, i enden av dalen ved Geitsjøen. Folk på Losby kalte svingen ved Geitsjøen for «Huldreheim». Eieren av Huldreheim ved Ramstadsjøen, konsul Duborgh, kan ha hatt fiskerett og båthus i Geitsjøen.

Bakermosen. (Bakermåsan) D7 Enebakk. Sørøst for Bysetra.

Bakeråsen. D7 Enebakk. 328 moh. Sør for Kjerringhøgda, nordøst for Bakermosen.

Bakhonkastet. F4 Rælingen. Ås ned mot Nordbysjøen, på vestsiden nord i vannet. Bratte åssider ned mot vann som heter kastet eller slippet/sleppet viser gjerne at det her ble sluppet tømmer ned mot vannet for videre fløting eller hestetransport på isen. Bakhon betegner den ytterste delen av tømmerstokken med bark på som ble kuttet av når man lager planker og bord av resten.

Bakken. (Bakkejordet, Elvågbakken) :: B4 Oslo. Nedlagt husmannsplass under Rustad gård og senere Sarabråten i den vestlige vika, sør i Nord-Elvåga. Før Elvåga ble demmet opp, lå plassen lengre fra vannet, og vinterløypa (og Plankeveien) mellom Nord-Elvåga og Langvann gikk forbi Bakken. Plassen var i bruk fra 1855, muligens tidligere. En av husmennene her het Svein Jørgensen og var en dyktig jeger som skjøt mye storfugl. Han arbeidet som snekker og tømmermann ved Grønvold fyrstikkfabrikk på Helsfyr. Stedet ble fraflyttet og revet sannsynligvis på slutten av 1800-tallet.

Bakås skanse. (Søndre skanse) B1 Oslo. i Sør for bebyggelsen på Ellingsrud kan man fortsatt se rester etter forsvarsverket som skulle kontrollere veien gjennom Lørenskog mot Christiania og blir særlig omtalt i forbindelse med Karl XIIs felttog. Tilsvarende skanser var bygd på begge sider av der Gamle Strømsvei går idag, og flere skanser lå nordover til Gjelleråsen. Skansen var et permanent forsvarsverk med kanonstillinger og brystvern og sto der sannsynligvis lenge før Karl XIIs inntog.
I mars 1716 forsøkte svenskekongens hær å forsere skansen, men ble slått tilbake av norske kuler fra kanoner og gevær, og fikk også store problemer med et kraftig snøfall. De trakk seg tilbake og la kursen sørover isen på Øyeren, via Spydeberg til Moss. Her fikk de hjelp fra andre svenske styrker og rykket på ny inn mot hovedstaden, denne gangen via Bunnefjorden, men klarte heller ikke da å innta byen.
En minnestein ble reist i 1989 nær gangveien ved T-baneutgangen fra Ellingsrudåsen. Groruddalen Historielag har satt opp en informasjonsplakat ved hovedskansen, som ligger i boligområdet.

Bamsebo.A5 Oslo. Hytte på østsiden av Smalvann nær Østmarkskapellet. Eies av Oslo Røde Kors hjelpekorps. Hytta ble like etter krigen flyttet fra Frognerparken hvor den hadde fungert som brakke for tyske offiserer.

Barkeflåningen. (Borkeflåningen) B6 Ski. Ås sørvest for Lille Rolandsjøen, mot Enebakkveien. På åsryggen ble det tatt ut granvirke som skulle brukes til cellulose. Dette tømmeret, såkalt «silkekubb», ble tatt om våren da sevja kom opp og det var lett å fjerne barken. Barken ble flådd av på stedet, derfor navnet Barkeflåningen.

Barlindåsen. (Barlinder’n, Blåtjernshøgda) E1 Rælingen. 398 moh. Vest for Ramstadslottet. Østmarkas høyeste topp. Åsen inngår i Ramstadslottet naturreservat som ble opprettet i 2001 og «Stiftelsen Siste sjanse» har kartlagt og dokumentert at østsiden av åsen har urskoglignende skog og sjeldne arter. Se også >Høyeste topper.

Benkemyr, Øvre og Nedre. C6 Ski. Myrer hhv. nordvest og vest for Skjelbreiavann.

Berger Teigen. E8 Enebakk. Mellom Kristenseteråsen og Rausjø. Slåtteteig for Berger gård.

Berskaugåsen. G5 Enebakk. Se >Gjeddevassåse

Berskaumyra (Myra).G5 Enebakk. Tidligere husmannsplass sannsynligvis anlagt på slutten av 1700-tallet, vest for steinbruddet innenfor Streifinn. Nå i privat eie, brukes som feriehus.

Bestemorshølet. (Bestemorholet) B3 Oslo. På vestbredden av Nord-Elvåga der bekken fra Delemyr renner ut. Her er det et søkk i den bratte lia som var enda mer markant før vannet ble demmet opp. Navnet er allerede å finne på kart fra 1800, men har uviss opprinnelse.

Bestemoråsen. B3 Oslo. 269 moh. Vest for Nord-Elvåga, nordvest for Bestemorshølet.

Bever. Beveren har vært aktiv i Østmarka fra gammelt av, noe blant annet navnene på kartet bekrefter. Vann og bekker har navn med betegnelsene bjor/bjør/bior som var det gammelnorske navnet på beveren. Den store gnageren ble utryddet fra Østmarka på slutten av 1800-tallet, men er nå tilbake i de fleste vann og vassdrag i marka. Det var naturfotograf Sverre M. Fjelstad som tok initiativet til å få satt den ut igjen mens han satt i Oslo bystyre i perioden 1972 til 1976. To beverpar ble hentet inn fra Aust-Agder og satt ut i Østmarka i 1975. De to beverparene ble satt ut i henholdsvis Mosjøen og Grinderbekken mellom Grinderen og Børtervann. Det ene paret bygde sin første hytte i sørenden av Børtervann. Nå er de karakteristiske beverhyttene å se i nesten hvert Østmarkavann, også bynære vann som Nøklevann. Sverre M. Fjelstad anslo i 1994 at stammen hadde vokst til minst 200 dyr og han hadde da registrert 86 beverboliger i Østmarka. Det ble i 1998 innført kvotejakt på bever i deler av Østmarka.

Beverlia.A3 Oslo. Tidligere husmannsplass rett ved krysset Hellerudveien/Østmarkveien på Oppsal. Husmannsplassen lå under Ulsrud gård og ble sannsynligvis etablert på slutten av 1700-tallet. Låven brant ned omkring 1975, og i 1986-88 ble det meste av jorder rundt bruket bygd ut med rekkehus. Våningshuset står fortsatt og er i privat eie.
Dikteren Olav Nygard kjøpte ei lita hytte like ved Beverlia i 1922. Han fikk denne pusset opp til beboelseshus og bodde her sine siste leveår fram til 1924. Kona Rakel og sønnen Sigurd bodde her til 1935. Med denne tilknytningen til området, fikk Olav Nygard oppkalt en vei etter seg på Tveteråsen.

Bikkjetjern. F2 Rælingen. Lite tjern i myr øst for Trestilen, nord for Svarttjern.

Bikkjetjern. G7 Enebakk. Vest for Hengeberget i Fudalen. Endepunkt for skogsbilveien fra Streifinn. Ved tjernet har Enebakk kommune satt opp en permanent gapahuk for turfolket.

Bikkjetjerna. F5 Rælingen. Tre små vann øst for Nordbysjøen.

Bilitt (Bilett). H7 Enebakk. Tidligere husmannsplass under Orderud beliggende nord for Orderud. Stedet lå langs den gamle rideveien mellom Rælingen og Kirkebygda i Enebakk og kan ha fått navnet fordi veifarende ofte pleide å stoppe her; bi litt. Plassen skal sannsynligvis være ryddet midt på 1700-tallet, sto ubrukt 20 - 30 år tidlig på 1800-tallet før den igjen var i bruk fram til litt etter 1900. Plassen ble skilt ut som selvstendig eiendom i 1904. Husene sto til 1923. Det skal opprinnelig ha vært to Bilittplasser; Øvre og Nedre.

Bindingsvann. CD8 Enebakk. Vann langs Enebakkveien. Oppdemmet med demning i nordenden i forbindelse med tømmerfløting fra Skjelbreia og Svartoren og videre til Fjellsaga og saga på Krokhol. Vannet besto tidligere av flere vann, bl.a. Andersrudtjern i sør og Gamledamstjern lenger nord. Navnet Bindingsvann kommer av at vannet etter oppdemming binder sammen flere vann. Dammen i Bindingsvann ble rehabilitert i 2001/2002, i regi av Friluftsetaten i Oslo kommune.
I 2002 satt Enebakk kommune opp en permanent gapahuk med ildsted på østsiden av sørenden av vannet. Gapahuken ligger langs den da nyetablerte sykkelveien som går på østsiden av Bindingsvann og knytter Flateby og Kirkebygda i Enebakk sammen med Fjell/Vangen.

Biorbekken. C5 Lørenskog/Enebakk. Fra Simmingsmyr ned til Eriksvann. Bekken har fra gammelt av dannet grense mellom Losby (Lørenskog) og Rausjømarka (Enebakk). Navnet kommer av bever – bior var ordet for bever på gammelnorsk.

Biritjernet. (Biritjern) E4 Lørenskog. Nord for Nordre Krokvann. Navnet kan komme av bjørnehi (ber-hiδ) eller av kvinnenavnet Birgit, eller ha sammenheng med Bårliseter som lå i området vest for tjernet.

Bispetangen. D3 Lørenskog. Nord i Mønevann, mot Putten.

Bjartbakken. A2 Oslo. Hoppbakke ved Oppsal. Første bakke bygd på dugnad av idrettslaget Bjart og innviet i 1934. Bjart ble etter hvert slått sammen med klubbene Freidig og Grønvold og gikk da under navnet BFG (Bjart-Freidig-Grønvold). Etter utbygging av bakken i 1946 økte bakkerekorden fra 50 meter til nærmere 60. Bakken hadde et 30 meter høyt trestillas, overbygget dommertribune, klubbhus og tavle som viste hopplengdene. Både krets- og landsrenn ble holdt i bakken. Under OL i Oslo i 1952 ble bakken brukt som treningsbakke for det japanske landslaget. NM for junior ble arrangert i Bjartbakken i 1958 – med kronprins Harald tilstede. Siste renn i den store bakken ble holdt i 1961. Etter noen år med forfall, måtte stillaset rives, og Heimevernet ble tilkalt og sprengte det hele i lufta med dynamitt. Klubbhuset brant ned i 1966.
Bakken ble erstattet av en enkel 25-metersbakke bygd i regi av hoppgruppa i Oppsal idrettsforening på 1970-tallet. «Lille-Bjarten» hadde dommertribune og lysanlegg som fasiliteter og ble brukt av hopprekrutter fram til 1980-tallet. OL-vinneren fra 1994, Espen Bredesen, startet sin hoppkarriere i Lille-Bjarten.

Bjerke.A3 Oslo. Opprinnelig husmannsplass under Rustad og senere Ulsrud gård ved Sarabråtveien/Ulsrudvann. Plassen var i bruk fra midt på 1800-tallet, enkelte kilder sier så tidlig som på 1600-tallet. Stedet lå strategisk til ved Sarabråtveien som Heftye anla i 1854, så det var ikke overraskende at det ble drevet servering her. Her kunne tømmerkjørere og fintfolk på vei til Sarabråten, og senere badegjester på Ulsrudvann og andre turfolk få servering helt fram til 1979. Tidligere eid av Oslo kommune, nå i privat eie og fortsatt fastboend.


Bjerkelund (Foto: Rolf Holth)

Bjerkelund. :: A3 Oslo. Rett vest for Bråten vest i Nøklevann. Her fikk kjøpmann H. A. Hansen satt opp en bygning som tilleggshus for plassen Bråten som han eide på slutten av 1800-tallet. Hansen hadde en stor familie og trengte mer plass enn det husene på Bråten ga.
Aker kommune overtok både Bjerkelund og Bråten i 1903. Etter den tid bodde bl.a. Signe og Hans Tangen og Kristian og Anna Johansen på Bjerkelund – begge familier med slektskapsforhold til Gullsmeden. Huset ble revet på 1960-tallet. Ruinene etter huset er lette å finne, og plassen det sto på bærer stadig preg av tidligere tun og hage. Se også >Bråten.

Bjerkland. (Bjerkeland)E9 Enebakk. Øst for Durud. Tidligere husmannsplass under Vik, senere eid av Enebakk kommune. Her har det vært bosetning allerede tidlig på 1700-tallet. I privat eie fra 1924. Trygve Martinsen kjøpte stedet i 1936, og han og kona Torbjørg ble gode hjelpere for hjemmefrontfolk under krigen. Max Manus var blant de som flyktet hit ved flere anledninger og fikk mat og skjul for tyskerne.
Fjøs og låve gikk med i en brann i 1969. Etterkommere av ekteparet bor her fortsatt. Enebakk jeger- og fiskerforening har klubbhus og skytebaner rett ved Bjerkland.

Bjerklandshøgda. s E9 Enebakk. 229 moh. Øst for Durud.

Bjerringåsen. B4 Oslo. Mellom Finfallåsen og Gullsmeden. Navn er sannsynligvis etter Christen Eskildsen Biering, som eide Jørgensrud (Sarabråten) fra 1733 til 1753.

Bjønnebete. (Bjørnebeitet, Bjørnebettet) C4 Lørenskog. Område nordvest for Skålsjøen. En av Østmarkas mange Milorgkoier lå her under krigen, og her ble to Milorgkarer overrumplet og skutt under en stor razzia tyskerne hadde i september 1944. Hytta ble så sprengt av tyskerne.
Navnet skal ha sin opprinnelse fra en hendelse midt på 1800-tallet. Da ble en bjørn skadeskutt her, og man kunne følge blodsporene etter bjørnen helt ned til Elvåga hvor den hadde hoppet i vannet.

Bjønnemyr. (Bjørnemyra) E3 Rælingen. Nord for Snellås. Se >«Unge bjørnejegere» på side 140.

Bjønnemyra. (Bjørnemyrene, Bjønnemosen) D7 Enebakk. Vest for sørenden av Mosjøen.

"Tusenårsvarden" på Bjønnåsen.


Illegal 17. mai-feiring på Bjønnåsen i 1942. (Foto: Rælingen historielag)

Bjønnåsen. (Bjørnåsen) s E1 Rælingen. 396 moh. Ås øst for Åmotdammen. Dette er Østmarkas nest høyeste topp og går for å være Østmarkas beste utsiktspunkt. Bjønnåsen er Rælingen kommunes tusenårssted og den pyramideformete varden på toppen ble bygd i forbindelse med markeringen av tusenårsskiftet. Den ble avduket av Rælingens ordfører Margaritha Rambøl i oktober 1999. Innmurt i varden er et skrin med tegninger og tekster laget av elever ved skolene i kommunen.
17. mai 1942 ble markert her på Bjønnåsen. Feiring av nasjonaldagen var forbudt under krigen, men dette året var 17. mai på en søndag og flere hundre mennesker fra Rælingen og Lørenskog trosset forbudet og tok turen til topps. Her var det både tale for dagen og de frammøtte sang «Ja, vi elsker».
Åsen var i gammel tid brukt til vardetenning. Vardene var ledd i en forsvarsordning, og ble antent når fiendens hær truet. Det var vardehus ved de fleste vardene og vakthold i ufredstider. Bøndene i sognet sto for vedlikehold og vardevakt, og forsømmelse ble straffet med bøter. Vardene var plassert slik at en kunne se ilden fra varde til varde. Vardeordningen forfalt etter svartedauden, men ble tatt opp igjen i begynnelsen av 1660-årene. Den ble sist gang satt i stand 1807-1814. Hvor lenge det har vært varde på Bjønnåsen er uvisst, men vardestedet er nevnt i skriftlig kilde fra 1600-årene. Se også >Vardåsen
Høsten 2002 ble det satt opp en retningsskive på toppen som skal hjelpe turfolket å finne navnet på de mange fjerne utsiktsmålene som Bletoppen, Jonsknuten ved Kongsberg og Gaustatoppen. Det ble også satt opp rastebord og informative skilt i samme anledning. Det er Bjønnåsens venner, stiftet 2002, som står bak tiltaket. Fra 2006 har det blitt arrangert «Toppdag» til Bjønnåsen i forbindelse med Kulturuka i Rælingen kommune. Se >Høyeste topper. Se også >Utsikt. Se også Bjønnåsens venners nettside >HER .

Bjørkebroen. D6 Enebakk. Bru over bekken fra Kjærmosetjerna omtrent der veiene fra Vangen og Skjelbreia nå møtes. Brua var i bruk på 1800-tallet og inn på 1900-tallet da det var stor aktivitet med fløtingen i området. Inntegnet på kart fra 1771.

Bjørndalen. (Bjørnsrud)B2 Lørenskog. Småbruk nord for Fri-Elvåga. Var tidligere husmannsplass under gården Søndre Hauger, men ble i 1859 skilt ut som eget bruk. Navnet har sitt opphav i Bjørn Steffensen som ryddet plassen for over 300 år siden.

Bjørndalsskogen. B2 Lørenskog. Ås mellom gården Bjørndalen og Fri-Elvåga.
Bjørnemyr. (Bjørnemyrene) A4 Oslo. Myr sør for Skullerudstua, langs lysløypa.

Bjørnholt. E9 Enebakk. Øst for Durud. Tidligere husmannsplass under Vik, sannsynligvis ryddet på 1700-tallet. Fastboende.

Bjørnholtseter. EF1 Rælingen. Nedlagt seter i området Marikollen/Bjørnåsen, nøyaktig beliggenhet ukjent. Seter for gården Bjørnholt nord for Fjerdingby. Setra blir nevnt i forbindelse med en rettssak i 1672 om rettighetene til utnyttelse av skogen.

Bjørnholttjern. E9 Enebakk. Lite tjern nord for plassen Bjørnholt.

Bjørnholttjern. (Vestre Bjønntjern) E4 Rælingen. Lite tjern øst for Morterudvann.

Bjørntjernet. (Småtjern) E5 Rælingen. 223 moh. To små vann nordøst for Tappenbergvann, øst for Falkehøgda. I sørenden av det sørligste vannet danner det seg vinterstid en fantastisk isfoss.

Bjørntjernmosen. E4 Rælingen. Myr sørøst på Bjørntjernåsen.

Bjørntjernåsen. E4 Rælingen. 315 moh. Øst for Morterudvann. Åsen ligger nord i Østmarka naturreservat.

Bjørn Se > Rovdyr i Østmarka

Bjørnåsen. B2 Oslo. Nordøst for Haukåsen.

Bjørtjerna, Øvre og Nedre (Nordre og Søndre Bjørtjern). E4 Rælingen. 239 moh. To vann nordøst for Morterudvann. Øvre er det sørligste. Sørenden av Øvre Bjørtjern ligger i nordlige hjørne av Østmarka naturreservat. Navnet vitner om beverens aktivitet i vannene; bjor er den gammelnorske betegnelsen på bever.
Ved ett av vannene hadde storjegeren og skogskaren Johan Korsveien (1821 - 1902) hytta si. I den enkle hytta hadde han en sengebrisk og en ovn. Johan var egentlig husmann på plassen Korsvegen nær der Marikollen skianlegg ligger i dag. Senere ble han oppsynsmann på Huldreheim ved Ramstadsjøen. Men aller best likte han seg i det lille krypinnet ved Bjørtjern. Storjegeren lærte seg aldri å lese, men å spore opp både ville dyr og sau som skulle ned fra beite, var hans minste kunst. To gauper ble felt av Johan. I tillegg kom han til bygds med både oter, mår, rev, vandrefalk og hubro. Han produserte også tjære av tyrived i en gryte ved hytta og han flekket granbark av trærne som han solgte til garveriene i byen.

Blinkfossbekken. D8 Enebakk. Bekk nord for Andersrudåsen ned til Svarthol og Bindingsvann.

Blåhaug. B6 Oslo. Speiderhytte vest for Sandbakken. Hytta ble bygd av Oslo krets av Norsk Speiderpikeforbund (NSPF) i 1960. NSPF-speiderne gikk under navnet «Blåspeiderne», etter fargen på uniformen, og det er grunnen til hyttenavnet. Hytta eies nå av Oslo speiderkrets (Norges speiderforbund). Se egne nettsider >HER.

Blåsyna. (Blåsynhøgda, Blåsynrøene) s C5 Lørenskog. 302 moh. Ås sørøst for Sør-Skytten. Navnet viser til den gode utsikten.

Blåsynmåsan. (Blåsynmosen) C5 Lørenskog. Myrdrag sørøst for Sør-Skytten.
Blåtjern. (Blåtjernet) E2 Lørenskog/Rælingen. 248 moh. Sør for Åmotdammen. Blåtjern ligger etter opprettelsen av Ramstadslottet naturreservat (2001) innenfor reservatgrensene. Området sør for tjernet har urskoglignende skog og sjeldne arter.
På østsiden av Blåtjern står den såkalte Blåtjerngrana, et stort og gammelt tre. Treet har en omkrets på 3,65 meter i brysthøyde, og er tross et toppbrekk fortsatt et høyt tre. Til sammenligning har Sør-Norges største gran en omkrets på 3,90 meter (Modalen i Tvedestrand) og Ski kommunes høyeste tre sør i Østmarka har en omkrets på 2,25 meter. Se også >Krokhol .

Blåveisdalen. B6 Oslo. Dal nordover vest for Setertjern.

Bonntjernet. E9 Enebakk. Sørøst for Vikstjern. Den smale kanalen sør i vannet mot Slorene kalles Trånga.

Borbekkåsen. E3 Rælingen. 326 moh. Sør for Setertjerna. Navnet kommer av biorbekk – beverbekk (bjor; gammelnorsk for bever). Biorbekken renner vest for åsen. Området går under navnet Tveiterskogen siden det tilhørte Tveiter gård i Rælingen fram til 1845. Da ble skogen solgt til Nordre Hauger i Lørenskog. Tveterseter lå vest for åsen.

Borgensetermåsan. G6 Enebakk. Sørøst for sørenden av Nordbysjøen. Her lå Borgenseter (Børjesetra, Børgensetra) som var seter for gården Borgen på Flateby. På 1800-tallet var det tre gårder som setret her.

Branndammen. (Brenndammen) F2 Rælingen. Myr ved veien øst for Holtbreimåsan, som tidligere var et lite tjern og nå er grodd igjen.

Brannkula. FG7 Enebakk. 285 moh. Ås nordøst for Møystadåsen.

Branntårnet. Se >Haukåsen.

Brannvakttårn. På 1800- og 1900-tallet ble det reist en rekke brannvakttårn i Østmarka. Skogbrann var det verst tenkelige for en skogeier, og det gjaldt å få kontroll over flammene så tidlig som mulig. Tårn ble bygd på Kjerringhøgda i Enebakk, Haukåsen i Oslo og Svartåsen i Lørenskog. På 1970-tallet ble brannvaktfunksjonen overtatt av fly.

Brasmetjern. F5 Rælingen. 230 moh. Øst for Nordbysjøen. Navn etter fiskearten brasme (karpefamilien).

Brasmetjernsåsen. F5 Rælingen. 298 moh. Ås øst for Nordbysjøen, sør for Brasmetjern.

Brattfoss. G8 Enebakk. Plass i sørenden av Børtervann øst for dammen. Plassen var i bruk fra slutten av 1700-tallet som husmannsplass og bolig for skogs- og sagbruksarbeidere som hørte til Børter gård. Det opprinnelige huset ble fraflyttet og revet omkring 1950 da nytt hus ble satt opp på samme sted. Her var det fastboende fram til tidlig på 2000-tallet.

Breidmåsan. (Breimosen) F9 Enebakk. Nord Kjølstadåsen.

Breidmåsan. (Breimosen) G6 Enebakk. Sør for Streifinn.

Breidsjøen. F7 Enebakk. 193 moh. Nå del av Børtervann, før oppdemmingen eget vann. Drikkevannsrestriksjoner. Se >Børtervann.

Breidsjøhøgda. (Høybergknatten, Breisjøknatten) s F7 Enebakk. 270 moh. Nord for Breidsjøen, Børtervann.

Breidåsen (Breiåsen) A4 Oslo. Mellom Ødegården og Østmarkskapellet.

Breifoss. C5 Enebakk. Foss i bekken mellom Simmingsmyr og Eriksvann.

Breimosen. B2 Lørenskog. Myr øst for Fri-Elvåga, mot Igletjern.

Breimosen. DE3 Lørenskog. Myr med liten putt sør for Dunderen.


Fintfolk på besøk på Bremsrud tidlig på 1900-tallet.

Bremsrud. :: A3 Oslo. Nedlagt plass sørøst i Nøklevann. Bremsrud ble sannsynlig ryddet allerede før svartedauden i 1350. Nevnt i biskop Eysteins Røde Bok, eiendomsoversikten som ble laget i 1390. Før reformasjonen (1537) eid av Oslo Bispestol. Fram til 1660 var Bremsrud krongods, dvs. eid av kongen. Plass under Rustad gård fram til 1723 da den ble fradelt sammen med Sarabråten (da Jørgensrud) og ble selvstendig bruk. I folketellingen fra 1801 er Bremsrud oppført som gård med tre husmannsplasser. Bremsrud var den gården i Østmarka, nest etter Bråten, som hadde mest jord.
Grosserer Chr. Schou kjøpte Bremsrud og Sarabråten og solgte begge eiendommene videre til Thomas Heftye i 1856. Aker kommune kjøpte så Bremsrud og de fleste andre plassene rundt Nøklevann i 1897 for å sikre drikkevannet.
Hermane og Anders Hansen flyttet fra Odalen og ble husmannsfolk på Bremsrud i 1892. Det ble etter hvert en ungeflokk på ti, en av dem var Hans Andersen som drev Sørli i mange år. Etter seks år flyttet familien til Katisa, en annen av Heftyes plasser ved Nøklevann. Etter familien Hansen flyttet Kristian Pedersen inn på Bremsrud og neste husmann var Andreas Rastad.
Bygningene på Bremsrud (Nedre Bremsrud) lå nedenfor veien, mot vannet. Fra 1913 fram til Bremsrud ble revet i 1921 ble det drevet servering her. Det var nærheten til drikkevannet som gjorde at huset måtte fraflyttes og rives.
På oversiden av veien ble det tidlig på 1900-tallet bygd et hus for skogfullmektig Svein Feragen. Dette ble kalt Øvre Bremsrud eller Skogheim, men gikk også under navnet Hybertstua eller bare Hyberten. Feragen var skogfullmektig i Aker kommune fram til 1918. Dette huset fikk stå fram til ca 1950 og var etter at skogfullmektigen hadde flyttet ut bolig for skogsarbeidere.
Navnet Bremsrud kan enten komme av at jorda her var ryddet ved bråtebrenning før den ble dyrket opp, eller av beliggenheten som på en brem, kant, ved Nøklevann eller en brem under Bremsrudåsen.
Vannverkets tidligere overføringstunnel mellom Elvåga og Nøklevann kom ut ved Bremsrud. Fortsatt kan man se rester etter rørgata.
Litt sør for Bremsrud lå tidligere hoppbakken som gikk under navnet Frambakken. Den var i bruk fram til 1950-tallet og var en 20-metersbakke. Sportsklubben Freidig fra Nordstrand kan ha startet bruken av denne hopptraséen allerede omkring 1900. Klubben hadde avtale om overnattingsmuligheter på Bremsrud i noen år fra 1896.
Det er nå rasteplass/badeplass ved Bremsrud.

Bremsrudåsen. B3 Oslo. Ås øst for Bremsrud, Nøklevann.

Brennakollen. (Brennaåsen) :: A5 Oslo. Ås rett øst for bebyggelsen på Brenna. Grønland menighet bygde ei hytte her som ble tatt i bruk i 1939. Dette var en stor, to-etasjers hytte som ble et populært utfartssted særlig for de unge i menigheten under og etter krigen. Stedet ble etter hvert mindre brukt, utsatt for hærverk og revet tidlig på 1990-tallet. I 1966 ble også en speiderhytte satt opp på den 33 mål store tomta, noen hundre meter nord for menighetshytta. Speiderhytta var opprinnelig et bolighus som hadde stått i Kolstadgata på Tøyen (der Tøyensenteret senere ble bygd), og ble ved iherdig innsats av speiderne og foreldrene flyttet og satt opp i Østmarka. Hytta fikk navnet Skogheim og det var Vaterland KFUM og jentespeiderne i Oslo 14 som eide hytta. Hytta brant ned ca 1995. Grønland menighet eier fortsatt åsen og det er tydelige ruiner etter bygningene. Det gamle navnet på åsen var Brennaåsen, men da menigheten valgte å kalle utfartsstedet sitt for Brennakollen, ble det også navnet på hele åsen.

Brenndammen. F2 Rælingen. Se >Branndammen.

Brenninga. B3 Lørenskog. Område øst for demningen i Nord-Elvåga. Navn etter større skogbrann omkring 1915.

Brenninga. E8 Enebakk. 275 moh. Åsrygg nord for Forfoten.

Brenninga. D4 Lørenskog. Se >Drettvannsbrenninga.

Brennåsen. B2 Oslo. Se >Puttåsen.

Brentås. E1. Rælingen. Ås nordvest for Marikollen skianlegg.

Brentåsen. E6 Enebakk. Se >Grasås.

Brilleholmene. B3 Lørenskog. To øyer i Nord-Elvåga som ble liggende under vann etter oppdemmingen i 1964. Øyene lå omtrent på høyde med Garfangåsen. En solid tømmerhytte i gammel, norsk stil ble reist på den sørlige øya i 1893. Det var sønn av kjøpmann Botolfsen på Galgeberg som sammen med tre kamerater eide hytta som gikk under navnet Botolfs-hytta. Den ble revet i 1950 da Elvåga fikk drikkevannsrestriksjoner.
Brokkenhustjern. B6 Ski/Oslo. Vann mellom (og sammenhengende med) Sværsvann og Setertjern.

Bronåssetra. E1 Lørenskog. Se >Skihytta.

Brudalen. (Helvetesdalen) F2 Rælingen. Dalen sør for Marikollen skianlegg til Ramstadsjøen. Navnet Helvetesdalen brukes særlig om sørlige del av dalen. Dalen er kronglete og tømmerkjørerne kjørte seg lett fast her, noe som ga opphav til navnet.

Brudeberget. G10 Enebakk. Stor steinblokk langs veien mellom Slora og Oppsal (Enebakk) vest for Sloråsen. Steinen har fått dette navnet etter et lokalt sagn. Et brudefølge på vei fra vielse i Enebakk kirke til feiring på Østby ved Mjær, ble her ifølge sagnet «tatt inn i berget» til de underjordiske.

Brynjulstad. :: H7 Enebakk. Nordøst for Orderud. Nedlagt husmannsplass under Orderud. Ryddet tidlig på 1700-tallet. Plassen ble solgt ut som selvstendig bruk i 1905. De siste bygningene ble revet i 1946. I området hvor Brynjulstad og plassen Jensrud litt lenger sørøst lå, var det sannsynligvis en gård før svartedauden. Gården het Botolfsstadir eller Botolfsrud.

Bråtan (Bråten). B2 Oslo. Langs veien mellom Nuggerud og sørenden av Fri-Elvåga. Tidligere husmannsplass under Ellingsrud gård og senere bolig og stall for tømmerkjørere. Eies nå av Oslo kommune og leies ut til ansatte.


Bråten ved Nøklevann var en velholdt plass, takket være den friluftsinteresserte familien til kjøpmann Hagbart Adolf Hansen.

Bråten. (Bråtan) :: A3 Oslo. Ved vestsiden av Nøklevann. Muligens ryddet allerede før svartedauden i 1350. Tidligere også kalt Bølerbråten. Bråten lå på 1700-tallet under Oslo Hospital. Forpaktere drev gården som etter hvert ble opparbeidet til en god størrelse. I 1842 ble stedet solgt til slakter Petter Pedersen, og etter ytterligere to eiere overtok kjøpmann Hagbart Adolf Hansen i 1885. Familien Hansen hadde først plassen som feriested, men flyttet siden hit og fikk seg en rekke husdyr. Hele odden som i dag er badeplass, var da en frodig frukthage med epletrær, pæretrær og bærbusker. Familiefaren var en stor naturelsker og tok med seg barna til plassene lenger inn i marka og lærte dem å svømme i en badekum han fikk laget nede i Nøklevann. Familien fikk etter hvert ti barn, og det ble så trangt om plassen at Hansen fikk bygd et nytt hus 100 meter lenger inn fra vannet, som ble kalt Bjerkelund. I likhet med husene som en gang lå på Bråten, er det lett å finne ruinene etter Bjerkelund ved veikrysset rett ovenfor badeplassen.
Bråten hadde en periode Sørli som husmannsplass, og også flere andre husmannsplasser vest for Nøklevann; Nordli, Bråtenstuen (Skredderstuen) og Smedstuen.
I 1903 overtok Aker kommune plassen i forbindelse med oppkjøpet av Nøklevann til drikkevannskilde. Skogfullmektig Svein Feragen flyttet inn og overlot omkring 1920 boligen til sin etterfølger i stillingen, Ole T. Messelt, som bodde her fram til han døde i 1960. Han hadde først Aker kommune og siden Oslo kommune som sin arbeidsgiver og hadde både bolig og kontor i huset. Etter 1960 ble husene stående tomme og utsatt for kraftig hærverk før de ble revet i 1961.
Navnet på plassen kom sannsynligvis på 1700-tallet og kommer av bråte som betyr jordstykke ryddet ved bråtebrenning og siden tilsådd. Vika på nordsiden av odden Bråten lå på, gikk under navnet Buvika, mens det nord for odden het Havvika.
Etter at Nøklevann ble frigitt fra drikkevannsrestriksjonene i 1983, ble det opparbeidet badeplass med sandstrand, toaletter, bord og brygge på den idylliske odden i Nøklevann. Det er også godkjent bålsted her.


Sigfrid bodde på Bråten og ble kalt den siste skogskvinne i Rausjømarka.

Bråten. (Bråtan, Nybråtan) E7 Enebakk. Tidligere husmannsplass i Rausjøgrenda bygd under annen verdenskrig. Kjøpt av Oslo kommune sammen med resten av Rausjømarka i 1965. Fraflyttet i 1979. Sigfrid Antonsen (1908 - 1979) var siste beboer. Hun var født på naboplassen Høitomt. Etter at faren døde i en ulykke under tømmerhogst i 1909, måtte familien flytte til Myrsetra noen år, før de igjen var tilbake i Rausjøgrenda. Sigfrid ble kalt den siste «skogskvinne» i Rausjømarka. Stedet har siden tidlig på 1980-tallet blitt disponert av Ytre Enebakk KFUK - KFUM-speidere.
Brødrene Magnus og Adolf som senere flyttet til Dammen nederst i Rausjøgrenda, var født på Bråten i hhv 1895 og 1894.
Plassen Gamle Bråten lå nordvest for Bråten, men ble revet rett etter at Oslo kommune kjøpte området. Den falleferdige låven står fortsatt igjen. Denne første Bråtenplassen ble sannsynligvis ryddet i første halvdel av 1800-tallet av en kar fra Toten.

Bukkeberget. A3 Oslo. 200 moh. Vest for Nøklevann nær Huldrekjerka.
Bukketjernet. (Bukkentjern, Bukkehornstjern) E67 Enebakk. 197 moh. Vann vest for Deliseterfjorden, Børtervann. Oslo kommune Skogvesenet planla på slutten av 1960-tallet å lage en vei fra Rausjøgrenda og inn forbi vannet til bruk i forbindelse med tømmerhogst i området rundt Deliseterdalen. Planene ble forkastet etter blant annet påtrykk fra Østmarkas Venner.

Buskestedet. B2 Lørenskog. Vik og odde som er populær fiskeplass ved østbredden av Fri-Elvåga.

Buåsen. E1 Rælingen. 378 moh. Østmarkas fjerde høyeste topp. Nord for Bjønnåsen.

Byberget. B6 Oslo. Ås vest for Sandbakken. Speiderhytta «Blåhaug» ligger her.

Byhaugen. A4 Oslo. Høyde nordvest for Ødegården.

Bymiljøetaten. Friluftsetaten gikk sammen med flere andre etater i Oslo kommune inn i Bymiljøetaten i 2011. Ansvaret som tidligere lå under Friluftsetaten sorterer nå i hovedak under Divisjon Bydrift, Skog- og landskapsavdelingen. Fram til 1999 het etaten Skogvesenet. Avdelingen har ansvaret for å forvalte og drive kommunens skogeiendommer. Forløperen ble opprettet i 1889. Etaten hadde lenge navnet Skogs- og Fløtningetaten og hadde da også ansvaret for en rekke fløtingsdammer i Oslomarka. Også etter at fløtingen har opphørt, er etaten ansvarlig for vedlikeholdet av disse dammene. Kommunens skogseiendommer har ikke først og fremst som mål å gi størst mulig økonomisk avkastning, men å bevare skogen som friluftsareal og sikre drikkevannskildene.
Etaten har blant annet ansvaret for informasjonstavler ved innfartsveiene, preparering av skiløyper på kommunens grunn, vedlikehold av lysløyper, godkjente bålsteder, rasteplasser, badeplasser, toaletter og naturstier. Kommunen eier også flere sportsstuer som de leier ut for drift. I Østmarka eier kommunen Rustadsaga, Mariholtet, Skullerudstua og Sandbakken.
Årlig avvirkes ca 3.000 m3 tømmer fra Oslo kommunes skoger i Østmarka. Kommunens skogsareal er totalt ca 75 km2 hvorav 34 km2 i Enebakk (Rausjømarka).
Virksomheten i Oslo kommunes skoger drives etter mål, retningslinjer og flerbruksplan som er vedtatt av bystyret. I målene for forvaltningen av Oslo kommunes skoger legges det vekt på å bygge opp en variert rekreasjonsskog, der flest mulig får anledning til å dyrke et allsidig friluftsliv. Forvaltningen skal ha frilufts- og verneinteressene som det bærende grunnlag, og økonomiske hensyn skal underordnes dette.
Se også > Adresser bakerst i boka, samt >Badeplasser, >Bålsteder, >Lysløyper og >Naturstier på alfabetisk plass. Se bymiljøetatens nettside >HER .

Byseterhøgda. D7 Enebakk. Se >Kjerringhøgda.

Bysetermåsan. (Bysetermosen) D7 Enebakk. Myr med lite tjern (Bysetertjernet) ved veikryss mellom Fjell og Rausjø. Myra strekker seg nordover mot Igletjern. Innfartsparkering, toalett.
En vei ble forsøkt anlagt fra litt nord for Byseterkrysset, over myra og videre østover mot Mosjøen i 1960. Det var tidligere eier av Rausjømarka, firmaet And. H. Kiær & Co, som bygde veien som et alternativ til den allerede eksisterende veien til Rausjøgrenda. Ønsket om å skille ut flere hyttetomter ved Mosjøen, var også en grunn til veiplanene. Da Oslo kommune kjøpte skogen i 1965, ble både veiplaner og planer om hytteutbygging skrinlagt. Veien er fortsatt tydelig, men stopper brått inn mot Mosjøkastet etter en drøy kilometer.
Sør for Bysetermåsan, på sørsiden av veien, ligger hytta Måsatun som opprinnelig var bolig tilhørende Rausjø Bruk. Her bodde familien Bråten; mor, far og fire barn, på 28 m2 fram til 1963. Husbonden Arne jobbet for skogeier Kiær, som hadde satt opp det enkle huset i 1941. Oslo kommune overtok hytta i 1965 og speidere fra 4. Nordstrand gruppe disponerte den fra 1968 fram til ca 2000.


Bysetra som nå disponeres av Bøler-speiderne.

Bysetra. (Bysætra) D7 Enebakk. Sørøst for Bysetermåsan, under Kjerringhøgda. Var seter for By gård i Enebakk (Hammeren). Kaja Oline Knutsdatter var siste seterjenta på stedet – hun giftet seg i 1835 med Johan Andersen og paret bosatte seg på Bysetra. Den tidligere sommersetra ble nå helårsbolig. Senere hørte husmannsplassen under Rausjø bruk.
Lauritz Larsen var en av storjegerne på disse kanter, og han bodde på Bysetra fra 1916 til 1930 etter å ha bodd på Skjelbreia.
Huset som står på plassen nå ble bygd ca 1840 og var det første huset i Rausjø med tre rom. Nå eid av Oslo kommune. Fra 1969 ble huset brukt som speiderhytte, først av speidere fra Rustad, så Hauketo og nå Bøler.

Bysetra. F5 Rælingen. Nedlagt seter øst for Nordbysjøen, 200 m nordøst for Søndre Bikkjetjern. Seter for gården By nærmere Øyeren. I drift fram til 1860-årene.

Byttingsdalen. (Buttingdalen) E4 Rælingen. Dal sørover fra Øvre Bjørtjern. Navnet kan komme av butr, som betyr butt eller kubbe.

Bølemosen. (Bølermosen) F6 Enebakk. Sør for Bøletjernet.

Bølerdalen. F7 Enebakk. Dal nordover fra Nedre Aurtjern opp mot Bøletjern. Vei fra Børter ender opp i dalen.

Bølersetra. E8 Enebakk. Se >Forfotsetra.

Bøletjernet. (Bøhletjern, Bølertjern) F6 Enebakk. 257 moh. Øst for Støttumfjorden, Børtervann. Ved Kåterudmåsan nord for tjernet lå en slipplass som ble brukt under krigen. > Kåterudmåsan.

Børter gård. G8 Enebakk. Storgård i Eikebergdalen nord for Enebakk (Kirkebygda). Gården ble ryddet allerede på 1300-tallet og var i kirkens eie, men i 1646 overtok lensmann Hans Holmsen, som også eide nabogården Eikeberg samt flere andre gårder i området. Hans barnebarn Holm Svendsen drev gården fra 1716 og gjorde en rekke utbedringer både når det gjaldt bygninger og dyrket mark; teglstein ble lagt på stuebygningen, nytt kvernhus og ny kverndam kom opp, ny bolig til sagmesteren ble bygd, sag og sagdam ble forbedret og en stor del nytt åkerland ble ryddet. Gården holdt seg i samme slekt, men byttet flere ganger mellom slektsgreinene etter arvestrider, rettssaker, tvangsauksjoner og giftemål. Den store hovedbygningen som fortsatt står på gården, ble bygd i 1771. Huset er panelt med umalt malmfuru, og ble fredet i 1922.
I 1831 ble stedet kjøpt av Hans Oppegaard og det ble slutt på Holmsen-slektas tid på gården. Oppegaard kjøpte en rekke andre større eiendommer, og ble en stor godseier. Det var hans barnebarn Asbjørn Oppegaard som fikk fart i utbyggingen og utnyttelsen av Børterelva til elektrisk kraft. Han hadde ingeniørutdannelse fra Østerrike og fikk startet kraftverk i elva i 1914, et kraftverk som stadig er i drift. Det er fortsatt Oppegaard-familien som eier Børter.
Til gården hører Enebakks største private skogeiendom, som strekker seg langt nordover i Østmarka. Se også >Eikeberg gård. Se også >Børtervann.


Dampbåten «Lerka» ble brukt på Børtervann både til nytte og fornøyelse.

Børtervann. (Børtervanna) EF6-7-8 Enebakk. 193 moh. Østmarkas største vann. Tidligere flere vann som ble ett etter oppdemminger. Vannet ble første gang demmet opp med en lav dam som lå lenger nord enn dagens demning. Holmen denne første dammen lå ved, kalles fortsatt Gamledammen. Allerede på kart fra 1780 har imidlertid demningen sin nåværende plass. I 1830 var dammen ca to meter høy. Siste oppdemming ble gjort av And. H. Kiær & Co som eide Rausjømarka fra 1907. Vannstanden ble først økt med fire meter i 1912, og i 1940 med ytterligere en meter. Vannet skal nå totalt være demmet opp ca 10 meter i forhold til opprinnelig vannstand. Målet med dammen var hele tiden å kontrollere vannet i Børterelva som i tur og orden ble brukt til å drive en «valkemølle» (til å stampe vadmelstøy mykt), kvern og sag. Vannfallet har siden tidlig på 1900-tallet også blitt utnyttet for å gi elektrisk kraft, og Børter E-verk ble etablert i 1914. Den første turbinen ble laget i smia på Børter gård. Den ga strøm til Norderhaug meieri og noen nabogårder, men etterhvert forsynte det store deler av kommunen samt Sørum og Skedsmo. I begynnelsen av 1950-årene ble elektrisitetsverket koblet til samkjøringsnettet for Østlandet slik at vannkraften kom flere til gode. På Kiærs tid (1907 - 1965) var tømmerfløting elvas og dammens viktigste funksjon. Fra Rausjømarka ble tømmeret fløtet via Børtervann og Børterelva og videre ut i Glomma og så til Fredrikstad hvor Kiær hadde sagbruk.
Foruten Børtervann, besto opprinnelig vannet av Tangentjern, Deliseterfjorden, Støttumfjorden, Støafjorden, Kongsvika, Rennestrømmen (Trangene), Grisetjern, Indvannet, Vadhusfjorden, Forfothølet, Fleserudfjorden og store og lille Breidsjøen. Vannene var før oppdemmingen bundet sammen med trange sund og elver.
En rekke øyer, sund og kanaler gjør vannet til et yndet turmål for kanopadlere. Flere øyer og holmer i vannet er navnsatt. Hansenholmen ligger rett ut for sundet mot Tangentjern. Holmen har navn etter Georg Hansen fra Nordstrand som bodde i telt på øya mange somre. Luseholmen er den lille øya litt lenger sørvest, mens Langholmen er den neste sørover. Veidemannholmen ligger enda lenger sør. Andre navn som ble brukt på de små øyene var Mallorca, Kålhytta og Fiskeholmene. Børtervann og Rausjømarka forøvrig var mye brukt av arbeidsledige Oslofolk som slo seg til her for å fiske eller plukke bær på 1930-tallet.
Gården Børter hadde den ca 25 fot store dampbåten «Lerka» på Børtervann. Denne leide skogeier Kiær for fløting av tømmer sørover vannet fra Tangentjern. «Lerka» kom til Børtervann i 1906. Båten skal ha vært med et fraktskip mellom Storbritannia og Russland som forliste i Østersjøen og ad omveier havnet på Øyeren og siden på Børtervann. Rusten tok imidlertid til slutt knekken på båten, og en ny utgave av «Lerka» ble laget på slutten av 1930-tallet av jernplater som ellers ble brukt til tømmerrenner. Dampmaskinen, som har inskripsjonen «Weedley & Brooks, England 1867» ble flyttet over fra den gamle båten, og den er fortsatt sjødyktig og i bruk på vannet.
To beverpar ble satt ut i Østmarka i 1975 etter at dyret hadde vært utryddet i denne delen av marka i nærmere 100 år. Det ene paret bygde sin første hytte i sørenden av Børtervann. Se også >Bever.
Vannet er et meget godt og populært krepsevann og krepsekortene til denne delen av Østmarka er ettertraktet i de få ukene krepsingen pågår i august. Krepsebestanden var på 1950-tallet så lav at det i en tiårsperiode ble innført total fredning. Nå tidlig på 2000-tallet har det igjen vært synkende bestand og begrensninger i krepsefisket har blitt innført enkelte år.
Søndre del av vannet har drikkevannsrestriksjoner. Drikkevann tas ut fra demningen i sør. Vannet går for å være av meget god kvalitet, og vannverket er blant de få i Norge som ikke bruker kjemiske tilsetninger for å få vannet renere.
Navnet kommer av det gammelnorske bjartr som betyr klar, lysende (om vannet). Navnet Børter har tidligere blitt skrevet både Byrtom (1400) og Byrter (1520).

Bøståsen. F8 Enebakk. 240 moh. Ås sør for Støa sør i Børtervann. Navnet kan være en sammentrekning av Båtstøåsen (Båtstø = Naust).

Bøvelstadholmene. E7 Enebakk Se >Tjuvholmene.

Bøvelstadnebben. E6 Enebakk. Neset mellom Deliseterfjorden og Støttumfjorden i Børtervann. Åsen på neset er feilaktig blitt betegnet som Skottgarden, et område som egentlig lå lenger nord Se >Skottgarden.

Bøvelstad. (Bøvelstadsetra, Bommelstad) E6 Enebakk. Nordvest i Støttumfjorden, Børtervann. Tidligere husmannsplass under Rausjø Bruk, nå ubetjent turistforeningshytte. Våningshuset som stadig står på plassen skal være fra begynnelsen av 1800-tallet. Magnus og Adolf Pettersen som senere flyttet til Dammen i Rausjøgrenda, bodde her med sine foreldre og fem søsken fra 1903 til 1924. Plassen hadde hele åtte mål innmark og kunne fø både hest og kuer, og de dyrket høy, poteter og grønnsaker. Bernt og Mary Bjørnholdt bodde på denne uveisomme plassen fra 1938 til 1943. Han hadde bodd på Vangen og hun kom fra Langbråten ved Bindingsvann. Plassen hadde fastboende fram til tidlig på 1950-tallet.
Etter at Oslo kommune kjøpte området av And. H. Kiær & Co i 1965, overtok de også den fraflyttede plassen Bøvelstad. Kommunen lot Lambertseter KFUK-KFUM disponere hytta fra 1973, og speiderne restaurerte bygningen og brukte den flittig fram til slutten av 1990-tallet. I 2007 inngikk DNT Oslo og Omegn en leiekontrakt med Oslo kommune og startet restaureringen av hytta og området med god hjelp og støtte fra Friluftsetaten i Oslo kommune og Østmarkas Venner. DNT-hytta åpnet for bruk våren 2011. Det går vanligvis sauer på beite ved hytta. Østmarkas Venner arrangerer årlig slåttetreff her, hvor greset slås og legges på hesjer på gamlemåten.
Navnet kan komme av mannsnavnet Bodvar.
Nedenfor Bøvelstad, ute på odden, ligger Solberghytta som ble bygd i 1907 av Peter C. og Anna Solberg. Se > Solberghytta
> Bøvelstads nettsider under DNT OO.

Bøvelstadsvarttjern. E6 Enebakk. 235 moh. Nord for Bøvelstad, Børtervann. Beveren har i perioder demmet opp bekken fra vannet, slik at vannstanden har blitt hevet og ført til en del død skog ved vannet.

Bårliseter. E4 Lørenskog. Ved østsiden av Røyrivann, ikke nøyaktig lokalisert. Seter under gården Bårli helt nord i Lørenskog, nær Sentralsykehuset. Seterdriften startet i første halvdel av 1700-tallet. Seterrettighetene ble solgt til Losby Bruk for 200 kroner omkring 1900.

Bårlisetern, Nordre og Søndre. (Bårliseteråsen) E4-5 Lørenskog. Åser øst for Røyrivann.

Båthusbakken. A3 Oslo. Bakke ved Sarabråten ned mot Nøklevann og båthuset som lå her på Heftyes tid. Bakken var populær hoppbakke til langt ut på 1900-tallet og ble regnet som «Østkantens Holmenkollbakke». Se også >Sarabråten.

 

 

 


Informasjonen er hentet fra boka: © "Østmarka fra A til Å".

                  > TIL TOPPEN AV SIDEN