Frie Fuglers Forlag, Postboks 69 Bøler, 0620 Oslo. E-post: post@frie-fugler.no

  Thomassen

> MER OM BOKA

 ARTIKKEL   |   FAKTA   |   TEKST FRA "ØSTMARKA FRA A TIL Å"

Artikkelen nedenfor er hentet fra "Nytt fra Østmarka" nr. 3/02 i serien «Stuene i Østmarka».
Tekst: Even Saugstad.
Artikkelen er kun i liten grad ajourført etter den sto på trykk

Mariholtet:
Knutepunktet i Østmarka

Midt i den mest brukte delen av Østmarka ligger Mariholtet. Den moderne markastua sto ferdig i 1971 og nå er det Kristin og Jan Erik Nordby som trakterer de mange gjestene.

Med skiløyper, stier og veier i alle retninger, er det vanskelig å bestride bestyrerparet Nordbys påstand om at Mariholtet ligger midt i smørøyet. Og selv om årets vinteren var meget varierende, er de fornøyd med sin første sesong på Østmarkas storstue.

Utegrill på tunet
– 300 vafler og like mange boller kan gå med på en god søndag, sier de to som har stått for driften av den kommune-eide stua siden 2001. – Men skisesongen kunne gjerne vært mer stabil, sier Jan Erik som i sin første sesong hadde den vanskelige oppgaven med å beregne mengdene som skulle bakes før helga.
            – I vinter forsøkte vi oss med varme pølser direkte fra grillen på tunet noen helger, og det var både populært og gav en god avlastning for køen som på godværsdager kan sno seg 10 - 20 meter utenfor døra.
           
Fra Flateby
Familien Nordby bodde tidligere på Flateby og hadde således god kontakt med østsiden av Østmarka. De har begge bakgrunn fra restaurantbransjen, han som kokk og hun som kokk og servitør, så de besøkende skulle ikke ha noe å utsette på maten.
            Med minimal hjelp driver de markastua som har åpent seks dager i uka, 11 måneder i året. Med åpningstider helt fram til 21.00 i skisesongen i tillegg til selskaper, blir det mange arbeidstimer. Men de to trives godt med den nye skogstilværelsen sammen med sine tre døtre. 
            Mariholtet kan by på det man forventer på en markastue; ymse bakevarer, sjokolade, brus, is i sommersesongen og varmt drikke. Påsmurte rundstykker er også populært. Etter ordinær åpningstid kan det imidlertid vanke mat med langt høyere gourmet-faktor. Mange leier Mariholtet for selskaper, og med bakgrunn fra Continental lover Jan Erik mat som passer til det meste av bryllup, jubileer og firmafester.
            – Her disker vi opp og pynter helt etter kundenes ønske, enten det skal være et stilfullt bryllup eller en organisasjon eller et firma som vil kombinere middagen med friluftsaktiviteter. Stedet har skjenkerett og muligheter for busstransport til døra.
           
Husmannsplass fra 1700-tallet
Mariholtet var opprinnelig en husmannsplass under Ellingsrud gård, og som så mange andre steder i Østmarka har dørene alltid stått åpne for turfolket. På 20- og 30-tallet var friluftsaktiviteten høy rundt hovedstaden og det var trangt om plassene på gamlestua på Mariholtet. Denne stua ligger rett sør for «det nye Mariholtet» og er nå rødmalt. Dette huset skal være bygd allerede på 1700-tallet.
            Alfred Olsen Bjerke kjøpte stedet omkring forrige århundreskifte og drev det fram til et flott og velstelt bruk. Han gikk under navnet «Mariholt’n» og i boka Oslomarka (1939) blir han beskrevet av skogforvalter Ole T. Messelt som en arbeidsom og trivelig kar. Messelt skriver blant annet: «Han var en flink rifleskytter, men å drive noe større med jakt hadde han ikke tid til. Når han ikke var opptatt med eget arbeid, drev han med tømmerkjøring og annet skogsarbeid. Det var alltid trivelig å komme til Mariholtet. Når man kom sliten fra skogen en uværsdag, blev man snart i vigør igjen efter at  konen hadde traktert med varm kaffe, og Mariholt’n med sitt sprudlende humør bragte tankene bort fra dårlig tømmerføre og andre gjenvordigheter.»

Drikkevann stopper serveringen           
Under annen verdenskrig ble Elvåga regulert til drikkevann og det ble brått slutt på både dyr og servering på Mariholtet. I 1947 kjøpte kommunen stedet og de fleste bygningene ble revet. Siste fastboende i denne epoken av Mariholtets historie var Ole og Therese Stang som bodde her fram til 1955.
            Demningen som sto ferdig i 1955 frigjorde nordre del av Nord-Elvåga, det som nå kalles Fri-Elvåga, fra drikkevannsrestriksjonene. Det ble igjen mulig å drive servering her. Mange husker sikkert fortsatt den trange gamlestua som igjen ble ski- og fotfolkets mål i Østmarka. Her drev Oppsal IF en enkel servering fram til den nye, store hytta sto ferdig.
            Mange bestyrerpar har stått bak disken på den populære Østmark-stua før Kristin og Jan Erik tok over i fjor. Stedet har helt fra åpningen i 1971 hatt meget godt besøk og blitt regnet som Østmarkas svar på Kikutstua i Nordmarka.

Pensjonister og småbarnsforeldre
– Vi har mange faste gjester, og mange kommer faktisk innom hver dag, forteller Kristin som føler at de har god kontakt med de mange Østmarkatraverne. Stamgjester er de såkalte «Gå-gutta» fra Lørenskog som er innom annenhver onsdag. Med opp mot 100 pensjonister gjelder det å ha kokt nok kaffe, sier hun. Også den andre enden av aldersskalaen er flittige besøkende. Stadig flere kommer trillende med barnevogner – de fleste på den helårsbrøytede veien fra Ellingsrud, men også en del fra Bøler/Oppsal-siden.
            Gode skogsveier fra både Lørenskog, Ellingsrud, Bøler og Oppsal gjør Mariholtet til et attraktivt mål for de som velger sykkelen. Det også mulig å sykle mellom Mariholtet og Losbyveien via demningen og Knuttjern. Blindveier som kan bringe syklistene ennå lenger ut i skogen går fra Mariholtet over demningen og langs østsiden av Elvåga mot Skytten. Likeledes går en blindvei opp til «Branntårnet» på Haukåsen. Sommersesongen byr også på bademuligheter i Fri-Elvåga rett nedenfor stua hvor Mariholtet også leier ut kanoer.
            – Det virker som folk er flinke til å komme seg ut på tur – og turfolkene vi har besøk av er alltid blide, sier Kristin og Jan Erik og ønsker gamle og nye gjester velkommen.

Gamlestua på Mariholtet omkring 1950. (fra filmen "Byen med de grønne grenser) .

Mariholtet en god vinterdag. Foto: Egil Engen

 

Mariholtet var også et populært turmål på 1930-tallet.
Gamlestua på Mariholtet en skisøndag i 1937 (Foto: Østmarkas venners arkiv/Gerda Andreassen)

På 1930-tallet var Mariholtet omgitt av jorder og dyrket mark.

Se også artikkelserie om Mariholtets historie i "Nytt fra Østmarka" (Østmarkas venner)
nr 4/2004, nr 1/2005 og nr 2/2005.

Se også omtale i boka «Smak av Oslomarka« > HER

Fakta: Mariholtet
Beliggenhet:  Sørvest for demningen i Elvåga
Åpningstider: Tirs. - tors.: 10 - 15 (-21*), Tirs. - tors.: 10 - 15 (-16*), lør 10 - 16,  søn.: 10 - 16 (-17*). Mandag stengt. Juli stengt.
(* gjelder ved preparerte skiløyper)
Tlf. 22 32 16 00
Sitteplasser: 220
Byggeår: 1971
Vertskap: Kristin og Jan Erik Nordby
Eier: Oslo kommune
Avstander: P-plassen, Ellingsrud: 4,5 km
            Skårer 8 km
            Losby 9 km
            Rustadsaga: 6 km
            P-plassen, Skullerud 7 km
            P-plassen, Østmarksetra: 4,5 km
Nettsider:  www.mariholtet.no


(Tekst fra boka "Østmrka fra A til Å", 2012)

Mariholtet. B3 Oslo. Serveringssted vest for Fri-Elvåga. Veikryss/løypekryss for veiene mot Oppsal/Bogerud, Ellingsrud og over demningen mot Losby og Rasta/Ekerud.
  Mariholtet ble sannsynligvis ryddet allerede før svartedauden i 1350. Plassen ble så tatt opp igjen etter å ha ligget øde, og ble da husmannsplass under Ellingsrud gård. Alfred Olsen Bræk (Bjerke) kjøpte et område nord for Mariholtet i 1901, og i 1918 kjøpte han også Mariholtet. Han gikk under navnet «Mariholt’n» og drev stedet fram til et mønsterbruk. I 1936 overtok Ole Herman Stang fra Flateby plassen og flyttet inn sammen med kona Laura Therese som var vant til å bo langt til skogs, oppvokst som hun var på Hyttebråten i Enebakk. Hun hadde tidligere vært gårdsjente hos enkemannen Alfred Olsen Bræk. De fortsatte å drive plassen på den gode måten forgjengeren hadde gjort, og hadde nå et dyrket areal på 20 mål i tillegg til kuer, gris og hest. Ved siden av gårdsdriften drev de i likhet med Alfred Olsen kafé for turfolket, og det kunne bli trangt om plassen i den lille stua på godværssøndager. Ole og Therese med datteren Olaug trivdes godt på den avsidesliggende plassen, som dengang verken hadde vei, strøm eller telefon. Skoleveien til Østensjø skole ble lang for Olaug, og transport av matvarene til kafédrift og egen husholdning var også krevende. Familien fikk bo her til 1955, selv om kommunen hadde kjøpt alle husene åtte år tidligere på grunn av drikkevannsrestriksjonene i Elvåga. Kafédriften varte til tidlig under krigen.
   Med unntak av gammelstua fra 1700-tallet, måtte alle husene på plassen rives, og det ble også slutt på dyrehold da Elvåga ble drikkevann. Vei til Mariholtet fra Rustadsaga/Oppsal kom like etter krigen, mens veien langs vestsiden av Elvåga fra Ellingsrud kom først omkring 1960. Gamlestua, som nå er rød, står fortsatt sør for der Mariholtet ligger i dag og disponeres av Bymiljøetaten. Fra 1965 til nybygget ble åpnet i 1971 ble det drevet servering i regi av Oppsal Idrettsforening i den lille stua.
   Først etter at demningen som frigjorde nordre del av Nord-Elvåga fra drikkevannsrestriksjonene ble bygd i 1964/65, ble det aktuelt å bygge et serveringssted her. I 1971 sto det nye Mariholtet ferdig med stor kafeteria og bolig for stedets bestyrerfamilie. Eier er Oslo kommune. Dagens bestyrerpar (2012) er Jan Erik og Kristin Nordby som har drevet stedet siden 2001. Badeplass i Fri-Elvåga nedenfor Mariholtet.

 

> TIL TOPPEN AV SIDEN