Frie Fuglers Forlag, Postboks 69 Bøler, 0620 Oslo. E-post: post@frie-fugler.no

  Thomassen

> MER OM BOKA

 ARTIKKEL   |   FAKTA   |   TEKST FRA "ØSTMARKA FRA A TIL Å"

Artikkelen nedenfor er hentet fra "Nytt fra Østmarka" nr. 2/03 i serien «Stuene i Østmarka».
Tekst: Even Saugstad.
Artikkelen er kun i liten grad ajourført etter den sto på trykk

Rustadsaga i før-julspynt. Foto: Emil Ullevålseter Martinsen

Rustadsaga:
Nære byen, nære naturen

Helt siden 1916 har turfolket kunnet komme innenfor dørene på Rustadsaga og få seg mat og drikke. Da var det privatstua til familien Halvorsen som fungerte som serveringssted. Nå tilbyr bestyrer Sissel Ullevålseter 105 sitteplasser i den moderne  men tradisjonsrike markastua.

– Kontantstøtten har mye av æren for det gode tilsiget av kunder også på hverdagene, sier Sissel og sikter til de mange hjemmeværende småbarnsmødrene som kommer trillende de få hundre meterne inn i Østmarka til Rustadsaga som hun har drevet siden 1993. Hun kan ikke få fullrost tilværelsen i marka. Og skryter også av de mange trivelige kundene. Og av Friluftsetaten i Oslo kommune som eier bygningen, preparerer skiløyper og måker og strør.
            På Rustadsaga serveres det fersk hjembakst, kaffe og annet drikke seks dager i uka, så det blir ikke mye fritid på bestyrerfamilien som også består av sønnene Emil og Harald. – De to har måttet hjelpe til siden de varganske små og fikk tidlig erfaring både med bolletrilling og oppvask, forteller mor Sissel. Hun er født og oppvokst på Ullevålseter i Nordmarka og har så godt som hele livet levd av og for markatraverne.

Pensjonister og småbarnsforeldre
Rustadsaga har mange faste gjester. Enkelte kommer innom så godt som hver dag, forteller bestyreren. Foruten småbarnsfamiliene utgjør pensjonistene en viktig og trivelig kundegruppe på hverdagene. Stua ligger lett tilgjengelig både fra parkeringsplassen ved Skullerud skole og fra Bogerud T-banestasjon.
            I helgene velger mange å legge turen innom markastua på vei tilbake fra langturen. Med ski eller sykkel som framkomstmiddel er det mulig å ha Rustadsaga som mål når du starter fra Ellingsrud eller Losby. Særlig høsten er høysesong, og på en god søndag kan køen etter kanelboller, vafler og kaffe ofte strekke seg langt ut på tunet, og både de døyt 100 sitteplassene inne og det like store antallet uteplasser er besatt. Slike helger blir ofte første bolledeig satt allerede klokka fem om morgenen, for her skal det alltid være ferske varer i disken. Lapskausposjonene går også unna på søndagene, og mange velger denne raske middagen i marka framfor å gå hjem til egne gryter.
            Barnehager, skoler, organisasjoner og institusjoner i nærområdet er flittige gjester på Rustadsaga. Her kan barn og voksne kombinere en god lunsj med ubegrensede mengder av frisk luft og fri natur. Handicap-toaltett, nye utedoer med wc og nytt inngangspart har bitt bygget ut de siste årene.
            Sissel forteller at samtlige helger nå før jul er besatt med julebord. Firmaer som ønsker et alternativ til utelivet i sentrum, storkoser seg med den rammen et julebord i skogen gir. Og med et vertskap med god kokkeutdannelse, er det ingen tvil om at gjestene er i de beste hender. Også resten av året er det mange firmaer, organisasjoner og borettslag som legger sine samlinger til markastua ved Nøklevann. Her kan møter og fester kombineres med grilling og andre uteaktiviteter.

Servering siden 1916
Rustadsaga er den plassen i Østmarka som har lengst tradisjoner med servering. I 1916 flyttet familien Halvorsen inn i det nybygde huset som da gikk under navnet Saghøi. Familien bodde tidligere på Nord Skytten ved Sør-Elvåga. Der drev Emilie enkel servering til turfolket og gikk under navnet Mor Skytten. Da hun og mannen Karl flyttet inn på Saghøi med en ungeflokk på fem, fortsatte hun å koke kaffe og bake boller til turfolket. Hennes døtre, Selma og Ruth, overtok etter moren og drev Rustadsaga fram til 1976/77, og mange av dagens markatravere husker de to som sto bak disken i så mange år. Ruth bodde på plassen Løkka som er nærmeste nabo sør for Rustadsaga til hun døde i 2003.
            Rustadsaga var opprinnelig navnet på sagbruket som ble drevet i elva ut fra Nøklevann. Dette var sagbruket til Rustad gård. Saga var i drift fram til 1954 og navnet Rustadsaga ble etterhvert brukt om serveringsstedet som først het Saghøi. Plassen var fram til 1876 husmannsplass under Rustad går, men ble da kjøpt av Thomas Heftye som eide Sarabråten. I 1897 kjøpte Aker kommune området rundt Nøklevann for å gjøre vannet til drikkevann. Kommunen overtok da også plassen og saga Rustadsaga.
            Huset som ble bygget i 1916 var lenge tilstrekkelig både for bolig for 8 - 10 personer og for servering. Men på 50- og 60-tallet var det en kraftig utbygging av drabantbyene Bogerud, Lambertseter og Bøler og interessen for tur- og friluftsliv blomstret som aldri før. I 1959 ble det bygget på en egen serveringsfløy, og familien Halvorsen kunne for første gang på over 40 år disponere sin egen stue helt selv. Nye utvidelser av serveringsstedet ble gjort i 1962, 1984 og nå til sist 2000.

Hester og kanoer, bading og skiturer
På Rustadsaga er det meste et friluftsmenneske kan ønske seg innen rekkevidde. Oppe ved Nøklevann holder Ro- og padleklubben til og har en stor flåte av kanoer, kajakker og robåter. Her er det også flott å bade. I stallen ved Rustadsaga er det hester og tidligere var det mulig for mindre grupper å bestille hesteskyss, noe blant annet mange barnehager benytter seg av. Preparerte skiløyper går rett forbi stua og du skal ikke gå mange hundre meterne før du er inne på det store lysløypenettet for Østmarka.
            En rekke husdyr finner du også ved tunet på Rustadsaga. Blant annet noen populære geiter, noe særlig de yngste gjestene vet å sette pris på.
(
Fra "Nytt fra Østmarka" nr. 2/03, med små korrigeringer)
           

Sagbruksarbeider Gundersen på Rustadsaga
Kjell Aukrusts kjente skikkelse Solan Gundersen titulerer seg stadig som sagbruksarbeider med arbeidssted Rustadsaga. Og dette er ikke et hvilket som helst fantasisted, men virkelig Rustadsaga i Østmarka, bekrefter Aukrust. Tegneren og forfatteren bor selv på Ljan og har hatt en rekke skiturer i Østmarka – også mens sagbruket var i drift. Og der ble han inspirert av det artige navnet til nettopp å la Solan-figuren komme herfra. Men Solan ble aldri noen flittig sagbruksarbeider, forteller Kjell Aukrust. – Han møtte som oftest bare opp på lønningsdagen og på julebordene.

Sagbruksarbeidere tidlig på 1900-tallet. Saga ble drevet med vannkraft fram til 1914. Sagstua som sees opp til høyre står der fortsatt.

I dag ligger Rustadsaga servering opp til høyre her. Bildet er fra 1930. Foto: Einar Øiseth, Østensjø lokalhistoriske bilder.

Sagbruket ble flyttet opp til Nøklevann (der ro- og padleklubben har base nå) da det ikke lenger var avhengig av vannkraft men ble drevet av elektrisitet. Bildet er fra ca 1950. Foto: Jens Kjølen

Fakta: Rustadsaga
Beliggenhet:  Sør for sørvestre hjørne av Nøklevann.
Åpningstider: Tirs. - fre.: 10 - 16, lør - søn.: 10 - 17. Mandag stengt. Juli tirs. - søn. 11 - 15
Tlf. 22 28 63 80
Sitteplasser: 105
Byggeår: 1916, 1959 egen serveringsfløy
Vertskap: Sissel Ullevålseter og Pål Pettersen
Eier: Oslo kommune
Avstander: P-plassen, skullerud skole: 400 mm
            Mariholtet: 6 km
            P-plassen, Haraløkka: 1,5 km
            Skullerudstua: 1 km
            Østmarksetra: 3 km
Nettsider: http://www.rustadsaga.no

(Tekst fra boka "Østmrka fra A til Å", 2012)

Rustadsaga. (Saghøi) A4 Oslo. Serveringssted sørvest for Nøklevann. Eies av Oslo kommune. Tidligere plass under Rustad gård, og fra 1876 en del av eiendommen til Heftye på Sarabråten.
  Sagbruk, mølle og spinneri har blant annet blitt drevet ved Rustadsaga i Skraperudbekken – bekken fra Nøklevann til Skraperudtjern. Her har det sannsynligvis vært drevet sagbruksvirksomhet allerede fra slutten av 1600-tallet. Da skal det ha vært to sager i drift, en tilhørende Rustad gård og en tilhørende Skullerud gård. Saga som ble anlagt mot slutten av 1800-tallet lå like ved der brua krysser bekken i dag. Saga ble fram til 1914 drevet av vannkraft, men ble da fornyet med en dampmaskin, en såkalt lokomobil. I 1919 ble «nysaga» bygd lenger opp mot vannet, der Nøklevann ro- og padleklubb har sitt område, og den gamle lokomobilen ble her brukt som drivkraft fram til elektrisiteten overtok i 1937. Aker kommune, og senere Oslo kommune, drev sagbruket fram til 1954. Rustadsaga var senter for Aker kommuneskoger, så her var det folksomt med både tømmerhoggere og sagbruksarbeidere på brakke og innlosjert i det som var av hus. Det er fortsatt lett å finne rester etter sagbruk og annen aktivitet i bekken. De to kommunale etatene Bymiljøetaten og Vann- og avløpsetaten eier de fleste bygningene ved Rustadsaga.
  Huset det nå er servering i, het egentlig Saghøi. Før det ble servering her, kunne turfolket stikke innom Sagstua eller Damstua, som den også ble kalt, som er den lille røde stua nærmere bekken. Karl og Emilie Halvorsen flyttet i 1916 inn på Saghøi, som da var nytt. De bodde tidligere på Nord-Skytten. På Saghøi fortsatte Emilie aktiviteten hun hadde startet på Skytten med salg av hjembakst og kaffe til turfolket, i tillegg til å drive småbruket. Mannfolkene på stedet jobbet, som de gjorde på Skytten, i skogen for Aker kommune. Døtrene Selma og Ruth drev serveringen som moren hadde startet. Selma døde i 1976 og søsteren drev serveringen fram til året etter, da hun flyttet til plassen Løkka. Ruth døde i 2003. Søstrene hadde opplevd kraftig økning av besøkstallet etter at drabantbyene Bøler, Bogerud, Oppsal og Skullerud ble bygd ut på 1950- og 1960-tallet. Fram til den første serveringsfløyen sto klar i 1959, ble turfolket traktert i privatstua.   Nye utvidelser av kapasiteten har skjedd opp gjennom de siste 60 årene. Elektrisitet kom til stedet i 1936, og innlagt vann fikk de først i 1958. Det var kuer på Saghøi helt fram til 1961. På 1990-tallet gjorde dyra igjen sitt inntog på Rustadsaga; geitene er en populær attraksjoner for både store og små. Siden 1993 har Sissel Ullevålseter vært vertskap på stua, de seneste årene sammen med ektemannen Pål Pettersen. Som Sissels etternavn antyder; her er det folk med røtter i Oslomarka. Hun vokste opp på Ullevålseter i Nordmarka, som besteforeldre og foreldre har drevet siden 1927.
  Ved demningen i Nøklevann tett ved Rustadsaga er det badeplass, og Nøklevann ro- og padleklubb har base her. Innfartsparkeringen lå tidligere rett ved Rustadsaga, men er nå flyttet ned til Skullerud skole. Det er likevel kort vei fra parkeringsplassen og drabantbyen inn til serveringsstedet og badeplassen, og veien forbi Rustadsaga regnes som den mest brukte innfartsporten til Østmarka.
Navnet Rustad kommer av det gammelnorske rudstadr som betyr rydningsplass. Rustad gård eksisterer fortsatt og ligger mellom rekkehus og blokker på Bogerud.

 

> TIL TOPPEN AV SIDEN