SYKKELTURER I SKOG OG FJELL

10
Jotunheimveien fra øst til vest

To fjellvidder, en båttur, høyfjellsnatur på sitt beste, tett mellom overnattingsstedene og en grand finale med en bakke som stuper ned fra 1000 til 400 moh. Dette får du på turen fra Gudbrandsdalen via Gausdal Vestfjell og Jotunheimen til industristedet Øvre Årdal.

Fakta for turen > her

MB Bitihorn tar fotfolk og sykkelturister over det lange Bygdin med Jotunheimens flotte fjellnatur på begge sider. Foto: Trollsykling


Turen starter på Vinstra. Hit går det både tog og buss, og det er flere alternativer for den som vil overnatte her. Den første delen av turen fra Vinstra til Bygdin følger en av de skiltede «Trollsyklings»-rutene, «Mjølkevegen», som ender på Gol.

Starten på turen kan kanskje ta motet fra mange: Det er stor stigning, og det er en god del biltrafikk. Buss fra Vinstra til Skåbu kan derfor være et godt alternativ, særlig hvis det er barn i turfølget.
Men vi som tar pedalene fatt fra starten, følger rv 255 over Gudbrandsdalslågen og starter stigningen innover dalen. Til venstre for veien stuper fjellsidene ned mot elva Vinstra. Ta deg tid til å stoppe og se bakover på utsikten – den blir bedre og bedre.

Mat i 800 meters høyde
Vi passerer Kvikne kirke fra 1764. Ved Tverrbygda har vi steget omlag 600 høydemetre opp fra Vinstra, og det kjennes. Den karakteristiske toppen Gråhø (1158 moh) ligger midt i mot. Det flater nå ut til vi kommet til Skåbu, hvor det er butikk (nordens høyestbeliggende matvarebutikk, 870 moh!) og overnattingsmuligheter. Her finner du også kultursti, severdig kirke og turistinformasjon.

Her i Skåbu tar veien av til Espedalen, men vi fortsetter mot vannet og fjellstua med navnet Slangen. Her krysser vi ruta som er beskrevet i tur nr. 11, og tar opp Jotunheimveien. Vi er nå inne på en privat bomvei som går over fjellviddene i Gausdal Vestfjell. Jotunheimveien sto ferdig i 1954. Før den tid kunne seterjenter, gjetere og turister komme seg et godt stykke inn i fjellheimen med båtruta som gikk fra Bygdin og over det 16 km lange Vinstervatnet.

Vi får nå mer motbakke, men denne gangen på grusvei med forholdsvis liten biltrafikk. Vi tråkker oss oppover fra bjørkeskog til snaufjell på noen kilometer. Ved Veslefjellsetra er det merket sti opp til et fangstanlegg for falk. Her ble det fra 1600-tallet fanget falk som ble trenet til jakt. Anlegget er restaurert og ligger ca 1 km fra veien.

Overnatting på Oskampen eller Kluftbua
Etter ca 5 km i det lettsyklete fjellterrenget, passerer veien allmenningshytta Kluftbua. Slike allmenningshytter (de fleste er ulåste) er det mange av i Gausdal Vestfjell. De små, enkle hyttene kan være et greit overnattingssted for den som vil ha en rimelig innlosjering. Noe høyere komfort er det på den selvbetjente turistforeningshytta Oskampbua. Merket sti til hytta krysser veien like før Kluftbua, og det er ca 3 km å gå. Hytta er låst med DNTs standardnøkkel.

Vi tråkker videre sørover, og tar til høyre i krysset på veien som er merket Bygdin. Veien rett fram er en blindvei som fører til de to allmenningshyttene Øyvassbua og Hersjøbua. Vi passerer «sukkertoppen» Buhø, og får etterhvert fin utsikt over Vinstervatnet og vår videre rute.
Det er mange rastemuligheter langs det lange vannet, for noen pauser bør du unne deg. Særlig hvis du som oss får vestavinden rett imot.

Jotunheimveien går langs det lange Vinstervatnet.

Haugseter Fjellstue
Hvis du ikke søkte nattely på Kluftbua eller Oskampbua, kan Haugseter friste med en langt mer komfortabel tilværelse. Fjellstua har tradisjoner med å ta imot turfolk helt tilbake til 1860-tallet. Dagens hytte ble reist etter at den gamle Haugseter brant ned i 1989, og den har sengeplass til 64.

Når vi nærmer oss Lykkjestølane kan vi se og høre biltrafikken på rv 51, hovedveien mellom Valdres og Gudbrandsdalen over Valdresflya. Veien får vi etterhvert stifte nærmere bekjentskap med, men vi slipper heldigvis å sykle mer enn en snau kilometer på den trafikkerte veien.

Ønsker du å avslutte turen her, går det buss fra Bygdin til Fagernes og Oslo. Det går også bra å starte turen her og enten fortsette mot vest og Øvre Årdal, eller sykle mot øst og Vinstra. Uansett hvilke retning du velger fra Bygdin, har du mange flotte nedoverbakker foran deg.

På Bygdin Høyfjellshotell kan du både få god mat i kafeteriaen og en god seng på hotellet. Vi har kun tid til en rask kopp kaffe før vi setter til sjøs. På neste etappe lar vi både pedaler og fjellstøvler hvile, nå skal nemlig MB Bitihorn bringe oss over det lange Bygdinvannet til Eidsbugarden.

Med båt over Bygdin
Fast båtrute over Bygdin har det vært helt siden 1905. Båten Bitihorn hadde lenge eget postnummer, og post som ble stemplet ombord var en godbit for frimerkesamlere. Etter en snaut to timer lang båttur gjennom det sørlige av Jotunheimen, er vi på Eidsbugarden. Nå er vi i Aasmund Olavsson Vinjes rike, og den store bysten av dikteren troner mot oss på brygga. Bysten ble laget til Vinjes 150-årsjubileum i 1968. Det var Vinje som begynte å bruke betegnelsen Jotunheimen om dette området, og han fikk satt opp Vinjestova i 1868. Dette var forløperen til Eidsbugarden hotell.

På Eidsbugarden kan du overnatte og spise godt enten du velger Eidsbugarden hotell eller Turistforeningens Fondsbu. Et tredje alternativ er å sykle den 4 km flate veien over til Tyinholmen i nordenden av Tyin, som også har overnatting. Området er et flott utgangspunkt for fotturer i Jotunheimen. Herfra er det en dagsmarsj til populære hytter som Gjendebu, Olavsbu, Skogadalsbøen og den nye Yksendalsbu. Eller du kan la deg friste av de mange 2000-meter-toppene i området. Den mest populære er Falketind (2067 moh). Hit blir det arrangert turer med fører.

Fra Eidsbugarden tråkker vi ut langs Tyinvannet til rv 53 og det nedlagte Tyin hotell. Strekningen har god grusvei, men 15 km med flat, monoton vei, hvor du hele tiden har vannet på høyre side og fjellet på venstre side, kan sette tålmodigheten på prøve.

Ved riksveien kan du ta til venstre og komme ned til Tyinkrysset (4 km nedoverbakke), hvor det er butikk, turistinformasjon og overnatting. Vi holder oss i stedet i høyfjellet, og tar til høyre langs Tyinvannet. Veien har stor trafikk! Etter å ha passert Tyinstølen (overnatting) og Tyinoset kommer vi til turens høyeste punkt, 1117 moh.

Den gamle veien mellom Tyin og Øvre Årdal har du garantert for deg selv – her er ingen biler, og få turfolk.

Gamleveien i brattfjellet
Like før vannet Torolmen tar vi av på grusvei mot venstre og sykler langs sørsiden av vannet. I enden av vannet svinger veien til venstre, og vi holder rett fram i neste kryss og er nå på den virkelig gamle veien til Øvre Årdal. Etter å ha forlatt hyttebebyggelsen begynner vi å ane hva som venter oss. Veien slynger seg som på en hylle i fjellsiden, og etterhvert får vi en fantastisk utsikt ned over Moadalen, der riksveien går. Etter et par kilometer kommer vi til en bom, og herfra er veien forbeholdt turfolket. Å stenge bilistene ute fra veien med bom, vil vi anta er ganske unødvendig. For hvilke bilfører ville forvillet seg inn på denne smale veien med de stupbratte sidene? Vår overraskelse er derfor stor da vi blir fortalt at veien en gang var eneste farbare vei til Øvre Årdal, og at det til og med gikk busser her.

Utrasninger av store steiner som har blitt liggende midt i veien, vitner om at det er lenge siden den var i bruk for kjøretøy. Men om veien er lite egnet for bil, er den desto mer egnet for oss med sykkel. Veien går med minimal høydeforskjell i ca 1050 - 1100 meters høyde, og det faste underlaget er lett å sykle på. Vi lar oss stadig imponere av ingeniørkunsten veien vitner om, vi lar oss stadig glede av de rått tilhugde stabbesteinene i veikanten og vi lar oss stadig skremme av de stupbratte fjellsider rett ned fra veien.
En tunnel på ca 200 meter foretrekker vi å trille gjennom. Sykkellykt er smart! Et par store snøfonner strekker seg over veien og har fortsatt ikke smeltet, selv i begynnelsen av august. Vi går forsiktig over og tråkker harde spor inn i den bratte snøfonna. Et feiltrinn vil gi oss en ufrivillig aketur med et ganske sikkert ublidt møte med steinura, både for oss og syklene.

600 meter ned i 25 svinger
Utsikten ned i dalen der hovedveien går flere hundre meter under oss, blir bare bedre og bedre, i likhet med utsikten mot fjellmasivet Hurrungane. Tettstedet Øvre Årdal med det dominerende fabrikkanlegget til Årdal og Sunndal verk kommer etterhvert til syne. Ved Toppen, som også blir kalt Tusenmeter’n (1000 moh), starter den svingete veien ned mot dalen. Kartet viser at det er 25 veislynger vi skal gjennom. På turen ned har vi mer enn nok med å holde tunga rett i munnen, og et godt tak på bremsehendlene. Er det barn med i turfølget, gjelder det her å passe godt på – veien er i liten grad sikret, og en feilmanøvrering kan få fatale følger.

Etter å ha kommet ned i bjørkeskogen, tar en vei av inn i Rudsdalen. Vil du ha mer sykling på smale fjellveier, kan du ta en avstikker til Berdalsvatnet, hvor veien stopper 10 km inn på vidda. Veien ble anlagt i forbindelse med kraftutbyggingen i området.

Vi følger den gamle, svingete veien som ender ut i den nye riksveien ved en rasteplass 400 moh som kalles Firehundremeter’n. Herfra må vi følge hovedveien videre ned til Øvre Årdal. Veien er forholdsvis trafikkert, forholdsvis svingete og forholdsvis smal. Tre tunneler skaper ytterligere spenning. Den midterste av dem svinger i tillegg 180 grader. Tunnelene er uten lys, så sykkellykt er nødvendig!
Så blir det å trille ned de siste bakkene til Øvre Årdal, og kaste seg i det store, utendørs svømmebassenget. Badeherlighetene er gratis, finansiert av den velstående kraft- og industrikommunen. I Øvre Årdal finner du det meste du trenger, inkludert overnatting, turistinformasjon og buss tilbake over fjellet. •

Tyinveien ble regnet som en av de mest særpregede veiene i Europa, og var en populær attraksjon for turistene. Bildet er utlånt av Hydro Årdal Industrimuseet


> TIL TOPPEN AV SIDEN

På «folkevegen» til Vetti
ALTERNATIV: Vil du sykle mer på gode veier i vill natur etter du har kommet ned til Øvre Årdal? Ta turen opp langs elva Utla til Hjelle. Dette er en 6 km lang tur med snaue 300 m stigning. Ved Hjelle er veien stengt for biltrafikk, men sykkel, hest og fastboende kan kjøre videre inn den 4 km lange veien til Vetti gård, hvor det er servering.

Veien mellom Hjelle og Vetti snor seg fram og tilbake i det dramatiske terrenget på begge sider av Utla. Ville fosser og sideelver kaster seg ut fra dalsidene og gjør det korte veistykket til litt av en attraksjon, enten du sykler eller går.

Veien går under navnet «Folkevegen», og ble bygget på dugnad av folk fra Årdal og sto ferdig i 1976. Før veien kom var Vetti et av landets mest isolerte gårdsbruk. Ved Vetti ligger Vettisfossen med landets nest høyeste fossefall, 275 m fritt fall.
Vetti er et populært sted å starte eller ende fjellturer i Jotunheimen. Vettismorki og Utladalen har mye spennende å by på for deg som har med fjellstøvlene.

Over fjellet til Turtagrø
ALTERNATIV: Mer høyfjellssykling kan veien mellom Øvre Årdal og Turtagrø by på. Veien starter med en serpentinvei opp i 300 meters høyde, og fortsetter inn Fardalen. Høyeste punkt på veien over fjellet er på over 1300 m, og du har flere steder en fantastisk utsikt østover inn i Jotunheimen. Den smale veien er bompengebelagt og har asfaltdekke. Veien er på ca 26 km og ender opp ved Turtagrø (rv 55 – Sognefjellsveien), 884 moh.

> TIL TOPPEN AV SIDEN

Her finner du
Turbeskrivelse
Kart
Høydeprofil
Alternative ruter

> Link: Syklistenes Landsforening

> Andre bøker fra Frie Fuglers Forlag


Teksten er hentet fra boka «Sykkelturer i skog og fjell»

 

 

> TIL TOPPEN AV SIDEN

 

 

> TIL TOPPEN AV SIDEN

 


Frie Fuglers Forlag, Postboks 69 Bøler, 0620 Oslo. Tlf. 22 26 83 81. Faks 22 26 00 90. E-post: post@frie-fugler.no