Byoriginaler og peronligheter i Oslo

Pris kr. 429,-  | 198 sider | Innbundet | ISBN: 9788269155907 | Av Even Saugstad | Oktober 2019

DE ANONYME KJENDISENE: Hvem husker ikke advokat Hermansens spontane ­turnoppvisning på T-banen eller fakiren El Jucans sang og show. Mange minnes også Sving Deg, Luse-Frantz og Homansbyens Dronning fra 40- og 50-tallets Oslo.
Byoriginalene er byens små fargeklatter, personer som tør å stå opp mot normer og retningslinjer både når det gjelder antrekk og væremåte. Boka gir deg historien bak kallenavnene og ansiktene.
I tillegg til personene som ble presentert i forrige ­utgave fra 2008, møter vi denne gangen blant annet Blomster-Ole, Appelsin-Herman, Montgomery og Ole-Bjørn. Boka omtaler også Ole Kopreitan, Pål Jensen, Renald Antoinette og Lars Poverud som gjør og gjorde livet på Karl Johans gate litt muntrere.
Bokas illustrasjoner er laget av Anders Kvåle Rue.

HER finner du en oversikt over personene som er omtalt i boka!

HER får du en smakebit fra sidene i boka!

Byoriginalene – som fyrtårn i gatebildet

«… Disse små fyrtårn som av og til blinker til oss på en grå hverdag og slik suppleres den noe ensformige tilværelsen med noen friske vitaminer.»

Slik beskrev forfatter Karl Halvorsen byoriginalene i 1968. Som blinkende fyrtårn. Som friske vitaminer. Og det er gjerne slik de ble og blir sett på også.

Typisk for byoriginalene er at de gikk sine egne veier, kledde seg etter egen smak og oppførte seg slik de selv fant for godt. De tenkte ikke på, eller var likegyldige til at de skilte seg ut. Byoriginalene kan gjerne karakteriseres som egenrådige, med motvilje mot å innordne seg etter gjeldende krav og forventninger.

Eksentrisk må vel kunne sies å være en betegnelse som passer på mange av våre byoriginaler. De levde et liv litt utenfor senter. Litt utenfor det vi andre kaller for A4. Enten det var selvvalgt eller bare ble slik. Ordboka forklarer eksentrisk med «eiendommelig, sær, forskrudd». Og ja, jo, det stemmer vel.

En annen fellesnevner for originalene må være kunstnersjel. Mange av dem som har blitt regnet som byoriginaler opp gjennom tidene, har mestret en rekke kunstformer. 12 av personene som blir presentert i denne boka, skrev dikt, malte, sang eller spilte et instrument.

Mange av byoriginalene var meget bevisst sin egen stilling og funksjon som byens narr, som kjendis og som annerledes. En historie som går om en byoriginal fra Fredrikstad, forteller om en enkel sjel mange drev gjøn med for 40–50 år siden. Det var den gangen 5-øringen var stor mens 10-øringen var liten. Folk i Østfoldbyen hadde det moro med å holde fram en mynt av hver i hendene og be ham velge én av dem. Til stor underholdning for tilskuerne tok han alltid den store 5-øringen. En gang ble han spurt om han virkelig ikke skjønte at den lille mynten var dobbelt så mye verdt som den store mynten, hvorpå han kjapt svarte: «Selvfølgelig vet jeg det, men hvis jeg begynner å ta 10-øringen, hvem er det da som kommer og vil gi meg penger hele tida?»

Byoriginalene er savnet

Oslos utelivsgründer Jan Vardøen sa en gang om eksentrikerne: «De var kompromissløse. Man måtte simpelthen forholde seg til deres nykker og særegenheter.» Vardøen sa videre at «Ekte eksentrikere er ikke klar over hvor unor­male de er», og poengterte at en posør eller skue­spiller som ønsker å oppnå noe med sitt spill, ikke kan regnes som eksentrisk.

I boka Kom deg ut etterlyser Sven Kærup Bjørne­boe (nevø av Jens Bjørneboe) byoriginalene. Og han har også en teori om hvor de hadde blitt av:
«Hvor er det blitt av brødrene våre? Tiggerne, den gale, den ødelagte? Eller svermeren og skrikeren og sveveren? Og de som hvisket om det veldige? Medfølelsen har tatt dem. Medfølelsen spyler gatene rene.»

Forfatter Ingvar Ambjørnsen savner også byens originaler. Han skrev i Dagsavisen i januar 2015 om sin barndoms raringer i Larvik som ikke lenger var der: «Jeg skriver ikke dette for å roman­tisere fortiden. Mange av de som skilte seg ut hadde det helt sikkert tøft. På en annen side hersker det ingen tvil om at disse folka var en akseptert del av fellesskapet. […] Å vokse opp i en liten by eller bygd gir et barn en enestående sjanse til en nærstudie av menneskelig detaljrikdom. Derfor er det i disse sorteringstider viktig å etterlyse nettopp denne detaljrikdommen.»

Ambjørnsen avslutter sine betraktninger om temaet slik: «Uten at en eneste sjel i Larvik skjønte det, spilte disse personlighetene viktige roller i vårt kollektive spill. Slik var det over hele landet. Men hvor er arvtakerne etter dem i dag?»

(Utdrag fra bokas innledning)