Mer om Sarabråten…

Sperrestua, Heftyes første hus på Sarabråten gjenngitt på gammelt postkort fra omkring 1880. Foto fra gammelt postkort
Sperrestua, Heftyes første hus på Sarabråten gjenngitt på gammelt postkort fra omkring 1880. Foto fra gammelt postkort

Sarabråten har eksistert som en plass i Østmarka veldig lenge. Kanskje helt tilbake til 1300-tallet, da under navnet Jørgensrud. Men det var først etter at konsul og forretningsmann Thomas J. Heftye kjøpte stedet ut av sin fars firma og satte opp et sommerhus der i 1856, Sarabråten virkelig ble kjent. Heftye brukte plassen som sommersted og representasjonsbolig; hit inviterte han alt som kunne krype og gå av hovedstadens (og landets!) selebriteter. Hit kom blant annet Ole Bull, Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen, eventyrsamlerne Asbjørnsen og Moe, maleren Hans Gude og Aasmund Olavsson Vinje. Også kongelige fant veien hit; Oscar II med sin dronning Sofia, enkedronning Josefine og kronprins Carl var alle gjester på Sarabråten.

Thomas Heftye startet Den Norske Turistforening i 1868 og var opptatt av at folk fikk bruke naturen – både i fjellheimen og i Østmarka. Han utviklet Sarabråten til å bli Kristianias første utfartssted. Det er den samme Thomas Heftye som har fått Thomas Heftyes gate på Frogner oppkalt etter seg (det var her han bodde). Han eide også store områder rundt Tryvannstårnet og Frognerseteren hvor Heftye-villaen fortsatt står.

Den stoire dagestilvillaen som Heftye junior fikk bygget i 1897. Foto fra gammelt postkort.
Den stoire dagestilvillaen som Heftye junior fikk bygget i 1897. Foto fra gammelt postkort.

Sønnen til konsulen, også han het Thomas, hadde andre planer for Sarabråten. Han satte opp en stor to-etasjers dragestilvilla, et hus han planla å bruke som helårsbolig. Det er den tykke kjellermuren til denne bygningen som fortsatt kan sees på skrenten mot Nøklevann. Nøklevann ble imidlertid tatt ut som drikkevannskilde for Aker kommune i 1900, og kommunen kjøpte først vannet og skogsområdet rundt, og siden selve Sarabråten. Heftye juniors store villa ble revet omkring 1925, men den såkalte Kuskeboligen fikk stå. Her var det enkel servering fram til omkring 1942. Det var fastboende i Kuskeboligen til 1963 og huset brant ned i 1971. Nå er det ingen bygninger igjen på Sarabråten.

Kuskeboligen (til venstre) i 1937. Huset var bebodd fram til 1963, men brant dessverre ned i 1971. Foto: Alfred Janson/boka "Oslo-Marka"
Kuskeboligen (til venstre) i 1937. Huset var bebodd fram til 1963, men brant dessverre ned i 1971. Foto: Alfred Janson/boka «Oslo-Marka»